Tone Vuong Vinningland | En blogg om alt og ingenting

Livet går videre uansett

  • 06.02.2017 - 11:00



Fredag 3.2.17 kl. 22:35:
Først vil jeg bare gi dere beskjed at jeg tar en liten pause fra bloggen. Dette for å samle tankene og følelsene mine om enkelte ting som har skjedd. Jeg kan ikke gå i detaljer eller skrive om det. Jeg vet bare med meg selv at det er enkelte ting som blir sagt som har gått innpå meg. Og jeg trenger tid å fordøye alt.... det er mye gamle følelser og tanker som har kommet tilbake. Bekymringer, frykt og nervøsitet overfor visse hendelser og opplevelser. Både på godt og vondt. Jeg vet bare ikke lengre hva jeg skal gjøre. Jeg er ikke sterk som jeg trodde. Jeg prøver jo bare å gjøre så godt jeg kan med alt. Men nå er alt bare svart for meg. Bånnen er nådd og jeg har havnet i zombie tilstand. Så ja jeg kommer tilbake men akkurat nå trenger jeg bare å stenge meg inn i min egen verden.



Mandag 6.2.17 kl. 01:35:
Det er nå midt på natten og jeg ligger våken mens jeg hører at mannen min sover tungt. Jeg burde sove slik at jeg er opplagt og uthvilt for en ny dag, en ny uke. Men jeg har ikke helt 100 % ro i kroppen. Jeg skrev på fredag at jeg ville ta en liten bloggpause for å samle tankene. To dager uten blogging eller Facebook. Jeg har ikke orket å tenke på bloggen fordi jeg ikke kan skrive konkret hva som er i veien. Tankene og følelsene har vært rare, og det har gått opp og ned. Jeg prøver enda å fordøye ting som har skjedd, ting som har blitt sagt. Innerst inne er jeg redd. Ikke redd direkte mot noen eller noe, men redd for å feile. Redd jeg ikke klarer å nå opp til det som forventes av meg, av meg selv og andre. 
Jeg vil være sterk ..... men er tydeligvis ikke sterk nok..... jeg trenger å få bekreftelse på at det vil ordne seg. Jeg kan takle å være under press og aksepterer å få de tilbakemeldinger jeg fortjener å få. Men jeg er dessverre veldig følsom og sårbar. Jeg tar alt innpå meg og jeg tør ikke å forsvare meg mot ting. Jeg har ikke så mye jeg skulle ha sagt liksom. Jeg føler at alt jeg sier ikke betyr noe uansett, og jeg føler alt er min feil. 
Barndommen min, oppveksten min og alle opp/ nedturene jeg har hatt i mitt liv er preget av hvordan jeg er blitt. Selvtilliten og selvbildet mitt har jeg ikke hatt siden jeg var liten. Selvom det ikke vises fordi jeg holder masken, betyr ikke at jeg er følelsesløs. Jeg kan bli skuffet, lei meg eller såret og mange ganger vil jeg bare gi opp. Det var en periode i livet mitt der jeg bare ville gi opp alt! Jeg ønsket rett og slett ikke leve mer. Alt var bare et rot. Alt var kaotisk. Eneste jeg tenkte på som en løsning til smertene var å ta selvmord. Jeg var alene. Jeg tenkte tusen scenarier i hodet mitt hvordan jeg skulle gjøre det. Jeg ville så sårt få en slutt på alt, for det gjorde så vondt. Følelsen jeg hadde fordi jeg visste jeg hadde skuffet folk rundt meg, fordi jeg ikke klarte å være den folk ville jeg skulle være. 
Men jeg akter ikke igjen å la slike ting dra meg ned. Livet er ikke alltid like lett og det vil alltid være et eller annet som skjer. Jeg har mange ganger hatt det slik, altså føle at jeg igjen har truffet havets bunn. Og jeg må igjen bygge meg opp. Det positive med slike fall er at jeg lærer noe for hver gang. Det er en kamp jeg må klare å gå selv. En kamp for å komme meg opp igjen. For jeg vet å gi opp er ikke løsningen på hvordan jeg har det. Jeg skal klare meg gjennom dette om det så er at jeg trenger tid. Tid og familie er min bestevenn i slike vanskelige tider. Jeg er utrolig glad for å ha familie og venner rundt meg som bryr seg om meg. Å vite at dem er her for meg gir meg styrke til å gå videre ❤️. 

Pr. dags dato:
Alt dette har skjedd i det siste som jeg har skrevet på Nouw bloggen, men jeg vil la dere vite hva som har skjedd også, dere som jeg har her på blogg.no ❤️. Jeg er bedre i dag og jeg har bestemt meg for å legge alt bak meg. Jeg kan ikke tillate meg å være på bunnen lenge, jeg skal opp og være den blide og glade jenta jeg pleier å være ☺️. Livet går videre uansett ..........

 

Æ e Ækspert og Æ e stolt over jobben Æ gjør

  • 27.01.2017 - 11:30

Som alle sikkert har fått med seg har Rema 1000 kommet med sin egen mobil App - Æ. Noen er sikkert lei av å se denne Æ overalt i media, men slik er det jo for alt når det gjelder nylansering på ting. Det blir mye snakk og skriblerier og media skaper mye rundt nye ting. Jeg lar meg ikke påvirke av hva media skriver osv. Jeg syns dette er spennende og bra gjort av Rema 1000 å komme med noe så stort. Og de er knalltøffe som tar opp kampen i dagligvarebransjen, og tommelen opp for at de er beinharde og står på til tross for så mye mediastyr det har vært.

Det kan kanskje virke feil siden jeg selv jobber i Rema 1000, så da vil det si at jeg ikke kan si min mening eller si noe negativt. Jeg er dønn ærlig når jeg skriver at jeg syns Æ er bra. Jeg legger ikke noe i mellom. Alle har hver sin mening om alle disse forskjellige kjedene, og hva hver kjeder har som fordeler til kundene sine. 

Jobb er jobb - privat er privat. Personlig har jeg alltid likt Rema 1000 fordi de er billigst. Rema 1000 vareutvalget og kvaliteten har blitt tusen ganger bedre nå. Jeg får og finner alltid det jeg trenger til hverdagen av matvarer. At Æ er kommet er jo bare et STORT pluss for lommeboken! Så hva om det er varer som forsvinner og andre varer som kommer inn? Jeg trenger ikke ha 15 forskjellige sorter av en ting for å kunne finne noe jeg kan kjøpe. Dette åpner jo også for at mer lokale leverandører kan få vise frem sine produkter. Vi vil få mye kvalitetsprodukter som vi ikke har fått sjans å prøve før osv. 

Uansett er dette mine egne meninger, og du kan godt være uenig med meg. Men jeg er stolt over at jeg faktisk er en av mange som jobber for Rema 1000. Jeg er stolt over den jobben jeg har på Rema 1000, og jeg syns ikke det noe skam eller flaut å jobbe i en dagligvarebutikk. Jobben vi som butikkansatte gjør er like viktig som alle andre jobber. Er det ikke butikker og folk som jobber i butikker hadde det ikke finnes noe mat, og da hadde alle måtte dyrke og produsere selv haha. 

Det jeg vil si er at det er viktig å være stolt over den jobben du har, for det er i hvert fall jeg. Og når jeg vet jeg blir verdsatt og trivs på jobb, er det ingenting som er bedre. Å vite at jeg er en av de som har en viktig rolle for at dagligvarebutikken skal fungere er jo en god følelse og. Og når jeg har en god følelse med det jobber jeg også mye bedre. Jeg klarer å holde fokuset og kontroll på hva jeg må gjøre pluss å ha et bra samarbeid med kollega er gull verdt for meg.

Men tilbake til Æ - jeg vet mange er skeptiske til dette - men hvorfor ikke gi det en sjans? Det skader jo ikke å laste ned og registrere seg. Mange snakker om personvern og at de ikke vil bli overvåket.... ja, jeg kan forstå mange ikke ønsker det. Men har de da tenkt på alt annet de blir utsatt for da med f. eks. Facebook, Snapchat, Instagram og alt annet de eventuelt har registrert seg på? Alt dette er jo også med å utsette deg for "overvåking" hvis jeg skal si det slik. 

Til syvende og sist - jeg er ikke ute etter å lage noe diskusjoner eller oppstyr. Dette er bare mine egne tanker og følelser rundt Æ og min lidenskap for jobben.

«ikke se, ikke høre, ikke si»

  • 25.01.2017 - 17:00

Åhhhh gjett om jeg hadde lyst på disse figurene da jeg var innom Feel på Markedet i dag! Dette er figursett der du skal ha alle tre da de har en mening bak. Det stammer egentlig fra østen, de tre vise aper. Figurene er et kjent motiv i japansk kunst og bygger på et motto eller ordspråk om hvordan en kan forholde seg til ondskap.

De tre apene er:

Mizaru, som holder seg for øynene og ikke ser noe ondt.

Kikazaru, som holder seg for ørene og ikke hører noe ondt

Iwazaru, som holder seg for munnen og ikke sier noe ondt.

Akkurat her er det Buddhafigur som har akkurat samme betydning. I buddhistisk tro har disse figurene en stor betydning for de som er troende. Jeg ønsker selv dette settet, men lot være kjøpe i dag. Grunnen til dette er at slike figurer selges ofte i Buddhatempler i Vietnam. Og det sies at er skjebnen med meg når jeg besøker et tempel og jeg finner slike figurer, er det beste å få dem fra templet. I 2015 fant jeg og mamma slike, men det var ikke ment for at jeg skulle få det den gangen. Da de tre figurene jeg ville ha ikke var hel, mens mamma fikk settet hun så på. Så kanskje jeg har mer hell med meg i sommer?

For å være helt ærlig så er jeg ikke kommet der jeg egentlig vil med min tro. Jeg vet innerst inne at jeg er Buddhist, og det er det jeg har min religion. Jeg tror på det religionen sier og jeg tror på skjebnen. For andre ser de kanskje alt dette på som bare pynt til hjemmet, men for dem som er troende vil se det som hellig. Jeg er ikke i overkant super overtroisk av meg, men jeg vil si at jeg er litt normal overtroisk. 

Men dette mottoen eller ordspråket om disse 3 figurene, og meningen bak dem er så sanne 😍.

Jeg skal ikke beklage.......

  • 21.01.2017 - 10:15

..........................

For hvor dårlig blogger jeg er for tiden! For det er ikke noe å beklage eller at jeg skal si unnskyld til noen for å ikke blogge mye som jeg gjorde før. Grunnen er rett og slett jeg ikke har den samme motivasjonen jeg hadde da jeg startet å blogge høsten 2015. Det har vært opp og ned med bloggen i det siste. I starten var det veldig nytt og jeg hadde så mye inspirasjon for å blogge. Jeg vet ikke lengre helt hva jeg skal skrive om eller hva jeg skal skrive. Jeg føler jeg har mye jeg skulle ønske jeg kunne skrive om, men ikke alt går an å skrive til offentligheten. Og dessuten så er jeg.... beklageligvis veldig misfornøyd med blogg.no sin blogg plattform.

Beklager om jeg fornærmer noen her som har blogg.no i sitt hjerte, men for min del så har plattformen her vært dårlig etter jeg begynte å blogge mindre her. Jeg er jevnlig innom her selvom jeg begynte på Nouw, men systemet her og oversikten på min side her er blitt helt rar. Tall og oversikt har bare forsvunnet og viser feil på alt! Om jeg ikke poster jevnlig så skal jo ikke arkivet og tallene forandre seg vel? Jeg trodde at alt gammel historikk ville holde seg slik de var, for faktum er jo at jeg hadde det lesertallet på innlegget fra den ble postet. Men neida alt er feil og en dag er det slik og en annen dag jeg logger på og sjekker så er tallene annerledes igjen. Det er bare filleting vil sikkert mange si, og det er nok ikke noe å henge seg opp i. Men jeg syns det burde være bedre historikk for det om jeg ikke poster innlegg hver dag.

Dessuten er det nok ikke lett å holde på med to blogger om gangen...... det innser jeg mer og mer. Og jeg har uansett også mistet mange lesere her da jeg valgte å gå over på Nouw. Noe jeg selvfølgelig bare må innse og akseptere og respektere. Jeg er innom her titt og ofte og leser bloggene jeg følger fast her, om jeg ikke kommenterer så vet jeg at jeg har fått lest innleggene deres. Jeg har flere på Facebook så jeg får meg meg mye via der. Det jeg vil si er at jeg kommer nok ikke til å bli fast her på blogg.no som jeg vet nå. Jeg vil blogge litt her for å oppdatere dere inni mellom og se det an. Nå mot sommer skal jeg som sagt også reise til Vietnam, og da er blogg.no sin mobilapp eller via ipad eller data mye mer krevende enn Nouw. Men jeg skal prøve få oppdatert denne bloggen så mye som jeg kan få til i sommer. Ellers blir det mer eller mindre inni mellom jeg kommer til å blogge - både her eller der.



Dette er et bilde som Jonas tok for meg her om dagen. Han synes det var vanskelig å ta bildet pga. kameraet veide så mye, og med stor objektiv hjalp det lite for hans små hender. Men han klarte å få tatt bildet uten å mangle verken hode eller ben, så jeg syns han var kjempeflinke 😊.
 

Steikje det var vondt!

  • 08.01.2017 - 19:00

TRAGISK!

Ja, jeg er rett og slett tragisk! 

Er det mulig sier jeg bare - går det virkelig an å være så blind? 

Det gjør virkelig vondt og skulle tro jeg hadde fått bank av noen. Folk kommer vel til å tro at jeg blir banka når de ser blåveisen jeg har fått i trynet! Huffa meg........

Alt er klart bare meg selv å skylde på, og ingen andre haha skulle tro jeg var blind som ikke så den. 

Joda, jeg klarte jo selvfølgelig å kræsje med den spisse kanten på bildøren! Jeg stagga kinnet mitt rett i den kanten på bildøren når døren står åpen. Kan tro jeg banna og steika så inni granskaugen da det skjedde! OG jeg tenkte hva hadde skjedd om jeg hadde stagga den kanten i øyet???? Helledussen det var bare flaks at det ikke var det!

Men joda nå sitter jeg og har vondt i høyre kinnbein og med hoven ansikt - og syns bare sååååå synd på meg selv 😂.



 

Synstest

  • 04.01.2017 - 16:10


Jepp!

I dag har jeg vært hos optiker og fått sjekket synet mitt 😂 sist jeg hadde en synstest var i 2007. Det vil si ti år siden sist! Og det gjorde utslag det - altså jeg må ha nye briller. Jeg har gått fra 0,25 til 1,00 og 0,75 på øynene mine. Optiker la inn de gamle styrkene mine på maskinen sin og de nye, og gjett om jeg ble overrasket over hvor mhe forskjell det ble for synet. Med de nye styrkene på glass som jeg fikk prøve så alt bare klarere og jeg trenger ikke anstrenge meg for å kunne lese eller se. Med nye brillestyrke vil jeg kunne se bedre på avstand og jeg vil kunne se alt klart. Jeg benyttet meg av å velge ut en gratis brille med synstesten samt tilbudet 2 for 1. Da de gratis er jo ikke akkurat så fine eller noe utvalg å velge. Så jeg fant et Timberland og Redgreen innfatning som hun i butikken så passet best for meg. Så nå gleder jeg meg til jeg får nye briller neste onsdag, og jeg må bare innse at jeg er nødt å bruke brillene daglig. Jeg må være flink å bruke dem slik at styrken ikke går opp 🤓.

Storm

  • 03.01.2017 - 23:08

Pang! Der smalt det ute! Torden kom og jeg tror det ikke var bare meg som kjente det. Hele huset rister når vinden slår på utsiden. I dag har jeg vært på jobb og etter det har jeg faktisk bare slappet av. Det er så mye forkjølelse ute og gå for tiden, og jeg er litt snufsen selv. Spist laks til middag og sett på serie samtidig som jeg strikket mer på ermen. Nå er det sengen som kaller så jeg vil ønske alle en god natt <3

Forsvunnet

  • 03.01.2017 - 07:09

Huff huff huff der var alt det hvite forsvunnet som jeg visste ville skje. Ingen snø varer lenge i Haugesund 🙈. Nå plaskregner det og alt er som det pleier. Jeg gjør meg klar for ny dag på jobb så vi snakkes senere da 😀. Bilde fra i går via Snapchat.

Add meg gjerne på Snapchat: tvilling81 - hva er ditt snapchat?

I år kommer jeg hjem <3

  • 01.01.2017 - 17:40

Hvilke planer har jeg for 2017?

Jeg har tenkt mye over alt som har skjedd og alt jeg har oppnådd i livet. Det er så mye tanker og følelser som har svirret i hodet, og enkelte ganger kan det gå i surr. Jeg har hatt mye å tenke på de siste årene, noe tapt og noe vinning. Livet er som en berg og dalbane - noe alle vet. 

Men i år har jeg bestemt at alt skal forbli i fortiden, og jeg skal gå videre med blanke ark og nye muligheter. Jeg skal ikke la noe som helst stoppe meg for å nå mine mål, for 2017 skal være mitt år! Nye mål skal settes og nye utfordringer skal jeg ta. Uansett om det er i privat eller jobbsammenheng. Jeg skal ikke la noe vippe meg eller få meg til å vingle. Det er på tide at jeg tar over og leve livet mitt slik jeg vil. Og det skal jeg gjøre sammen med min bedre halvdel. Med støtte fra min mann, barna mine og familien min. For de betyr alt for meg.

Jobb: Målet mitt når det gjelder jobb er å gjør det enda bedre enn 2016. Jeg skal stå på og gjør alt jeg kan for å holde mitt ansvar der på topp. Jeg skal jobbe hardt for å oppnå enda bedre resultater enn i fjor. Om jeg bommer eller glemmer noe eller at det kanskje blir temperatur så skal jeg ta det til meg som en erfaring. Alt er en læringsprosess og nye utfordringer vil dukke opp underveis hele tiden. Det viktigste er å bare holde hodet kaldt og ha is i magen, å tørre satse og tåle at jeg eventuelt kan gå på en smell. Jeg vet bare jeg innerst inne brenner veldig for jobben jeg gjør, og jeg hadde ikke ville hatt noe annen jobb. Jeg må bare være mer modig og ikke være redd for all slags.

Personlig: Egne mål for dette året er først og fremst å bli ferdig med bunaden min. Jeg har latt sjalet ligge for lenge nå, og innen april må jeg brodere den ferdig. Theas konfirmasjon er i slutten av april og jeg må ha bunaden min komplett til dess. Så etter jeg har strikket ferdig mannens genser skal jeg begynne å brodere. Jeg kan ikke utsette det mer hehe. 
Det andre jeg skal er å bli sunnere. Ja, jeg snakker om det hvert år eller daglig at jeg må bli sunnere. Eller at vi i huset må bli sunnere osv. osv. Men nå mener jeg det seriøst ... alt julesnop og godt skal spises opp og kuttes. Jeg skal kun ta litt på lørdager og kutte ut alt usunne ting i ukedagene. Komme meg mer ut og gå turer enten om det er med mann og barn eller om jeg så må gå alene. 

Viktig: Årets høydepunkt som vil skje i 2017 for min familie er nok turen vi skal i juli. Dette er en etterlengtet ferie som vi alle har ventet på skal komme. Jeg skal nemlig reise hjem til mitt andre hjemland. Dette er noe jeg ser så utrolig frem til fordi jeg savner familien veldig mye. Jeg tror de som er i samme situasjon som meg vil forstå hvordan det er å være så langt vekke fra sine nærmeste familie. Jeg har aldri hatt besteforeldre eller tanter, onkler i nærheten. Og for meg som ikke ser dem på årevis er det sårt og vondt til tider. Et døgnsreise og 6 timer i forskjell gjør det ikke alltid så enkelt å holde kontakten for det om en har Facebook og mange chatteprogrammer. Savnet er der uansett. 
Til sommer reiser jeg og ungene til Vietnam i 5 uker, og like etter kommer mannen og hans datter ned for 4 uker. Så vi får 4 uker sammen i Vietnam. Alt er klart med ferieukene og billetter er booket. Selvom det ble litt mye styr med de billettene jeg har kjøpt, ordnet det seg til slutt. Nå gjenstår det å få gjennom visum og vaksiner så er absolutt alt klart. 7 måneder må gå før jeg kan treffe farfar og mormor og resten av gjengen i Vietnam. OG ingen skal få ødelegge gleden jeg har i hjertet mitt <3 for i år kommer jeg hjem <3



 

Last day in 2016

  • 31.12.2016 - 09:10

Tiden går og går...... og nå er vi ved veis ende for dette året. Tenk at 2016 har gått så fort og så mye har skjedd i løpet av et år! Mye har skjedd på godt og vondt dette året, men jeg er klar for å gå inn i et nytt og spennende år. Jeg vet det vil være utfordringer som vil komme både positivt og negativt. Livet består av alt. Mye vil skje i 2017 og jeg vil komme tilbake med et eget innlegg om planene mine for det nye året 😊.

Ønsker dere alle en flott morgen <3

Siste arbeidsdag er over for i år

  • 30.12.2016 - 21:01

Da var siste arbeidsdag over for i år og jeg kan nå bare vente på å gå inn i et nytt år 😊. Jeg er fornøyd med min siste innsats på jobben i dag. Alt er nå klar for i morgen og klar når butikken åpner igjen for første gang i år 2017. Jeg skal nå bare slappe av og nyte resten av denne dagen med strikketøy og serie 😍.

Coming back......

  • 29.12.2016 - 18:45



Ja, hva har jeg gjort på i alle disse månedene vekke fra blogg.no? Jeg har jo blogget aktivt fra Nouw siden mai i år, og det har blitt en del innlegg der. Men i det siste har jeg ikke blogget så mye som jeg pleide. Motivasjonen har liksom daffet hen og jeg vet ikke helt hva jeg vil med bloggen. Årstiden fra lyst til mørkt har sikkert mye og si på motivasjonen. Det er ikke like enkelt å bare gå ut og ta bilder pga. det ikke er lyst. Surt er det også ute så det er bare lettere å synke i sofaen. Og for å være ærlig har jeg selvfølgelig savnet gjengen fra blogg.no. Dere som jeg hadde så god kontakt med før jeg byttet. Men jeg håper dere vil følge meg igjen her da ☺️ og kanskje hjelpe meg med min blogglyst skal blomstre igjen 😊.

Will I return.....

  • 29.12.2016 - 07:17



 

Det er et spørsmål jeg lenge har tenkt på. Vil jeg komme tilbake til blogg.no? Jeg har i det siste vært virkelig fraværende her på blogg.no, og jeg har heller ikke hatt sjans å lese alle innlegg til alle dere flotte her på blogg.no. Jeg er usikker på hvor som er best for meg å blogge fra. Men jeg vurderer om jeg skal ta en pause fra Nouw for å komme tilbake her.

Statistikk er ikke alt for at jeg skal bry meg om blogging. Blogging for meg er å ha en plass eller rettere sagt en plass jeg kan dele mine tanker og bilder jeg tar med dere. En plass jeg skal trives. En plass jeg kan føle passer inn med min hverdag og livsstil. Har jeg bra lesertall eller ikke betyr ikke så mye. For jeg er ikke ute etter å være på topplisten verken på kommune eller Norgeslisten.

Siden mai 2016 forlot jeg blogg.no for å blogge på Nouw. Der har jeg en god håndfull faste lesere og tanken på å forlate dem der er ikke gøy. Jeg føler jeg vil prøve blogg.no igjen, gi den en ny sjans og kanskje få tilbake litt motivasjonen. Jeg titter inni mellom på alle dere her inne som blogger jevnlig hver dag, flotte innlegg og bilder og samholdet blant dere. Jeg savner det! Jeg får det fine samholdet også på Nouw fra mine faste lesere, men det er ikke like mye på Nouw som her på blogg.no.

Så ja, jeg tenker. Jeg tenker hva er best for meg å gjøre. Jeg må gjøre det jeg føler jeg ønsker. Og hva det blir til får vi nå se snart om ikke så altfor lenge 😉. Jeg kan bare med hånden på hjertet si at jeg savner dere alle ❤️.

 

To dager igjen.......

  • 11.10.2016 - 07:13

Yessss....... to dager igjen bare! Torsdag på denne tiden sitter jeg og mannen klar for å reise. Vi skal på tur sammen uten unger - London 😍. Turen jeg vant via Kaupang tidligere i år er endelig rett rundt hjørne. Gleden er stor og jeg begynner å få skikkelig reisefeber. Denne turen har jeg sett så mye frem til. Håndvesken er hvertfall klar med passene og kamera som kommer til å bli flittig brukt. Masse bilder vil det bli 😊.

HØSTFERIE

  • 10.10.2016 - 09:20

God morgen alle sammen ❤️
 

Det er første dag av høstferien og jeg våkner altfor tidlig som vanlig. Skulle ønske jeg var den som lett sovner og lett kan sove frempå. Dessverre er jeg bare ikke noe sove menneske. I natt fikk jeg ikke sove før nærmere to tiden pga. min kjekke mann som snorket som en traktor.... igjen... Gjett om han skal få høre det når jeg kommer ned 🙈👹. Men jeg har ferie nå heldigvis så det går jo greit. Ungene sover mens 18 åringen er på praksis ute hos Helgevold i Tysvær. Så gubben har stått opp enda tidligere enn meg for å kjøre sønnen. I dag skal jeg ut med Thea for hun har fått en etterlengta frisørtime. Mens hun klipper seg skal jeg ta en hårkur 😌 og siden frisøren er nabo med jobben min skal jeg en tur innom.

Update: How am I lately

  • 23.09.2016 - 11:15

 

"Verden er et hjul som alltid går rundt. De som er høyt oppe, går langt ned, og de som har vært langt nede, kommer høyere opp."

Dagens sitat har jeg "lånt" fra ei bloggvenn - hennes blogg kan du finne ved å trykke her. Hun er ei flott ung dame som har en fin blogg om hennes hverdag og sin store lidenskap: danseband musikk. Tidligere la hun ut hver dag et sitat fra hennes sitat kalender som jeg har lest hver dag. Siden hun har en bloggpause har hun lagt ut dagens sitat via hennes Instagram konto: HER.

Sitatet for i dag syns jeg passer meg utrolig godt derfor jeg ville dele den med dere. Det er virkelig sant det som sitatet beskriver. Verden er som et hjul eller livet er som et hjul fordi det går alltid rundt. Uansett hvordan livet er eller hvilken situasjon du er i vil det gå rundt til slutt. Ting vil løse seg om det så tar evigheter. For noen uker siden skrev jeg et personlig innlegg der jeg luftet tankene mine. Om hvordan jeg har det følelsesmessig osv. Jeg sa jeg måtte en dag ta et oppgjør med det som sliter på meg. Noe jeg faktisk i ettertid av innlegget har gjort. 

Og hvordan har jeg det nå?

At jeg klarte å ta et oppgjør med det som plagde meg var ikke lett. Jeg hatet at jeg måtte la noen se min følsomme og sensitive side. Selvom jeg visste at jeg en dag måtte få det ut. At noen skal få se når jeg bryter sammen er ikke gøy. Jeg måtte samle alt av mot jeg kunne finne for å ta det opp. Og jeg klarte det! Selvom jeg følte meg totalt "naken" fordi jeg åpnet meg 100 % ærligt og fortalte om følelsene mine. For den følelsen å gå der og alltid er redd for noe eller redd for at du ikke er god nok osv. det er ikke en god følelse.

Det jeg føler nå er på en måte lettelse selvom det for meg tar tid å bearbeide alt som blitt sagt. Ting går ikke fort over for meg når det gjelder slike følelsesmessige ting. Når ting har gått over lang tid og jeg bare har holdt det inni meg, vil ta LANG tid før jeg kan klare å slappe helt av. Men jeg kjenner at det er som en tung psykisk byrde på skuldrene mine har forsvunnet. Jeg klarer nå å senke skuldrene og kan ta det mer med ro og ikke la tankene rote for mye med meg. 

Jeg føler at det har lettet på trykket et hakk, men jeg er ærlig når jeg skriver at det sitter fortsatt i en plass langt inni meg. Det jeg må gjøre er bare å la tiden hjelpe meg å få vekk de dårlige tankene, og heller tenke at jeg faktisk er god nok. Jeg må slutte å presse meg for mye, og heller bli flinkere til å høre etter og snakke med en gang det er noe. Jeg må slutte å ta ting innpå meg slik og heller prøve å si det rett ut hvis det er noe som plager meg.

Til slutt vil jeg bare si at jeg vet det er utrolig lenge siden jeg har skrevet noe her på blogg.no. Men i dag følte jeg å oppdatere dere på hvordan det går med meg for tiden etter siste blogginnlegg jeg skrev her på blogg.no. Jeg titter stadig innom dere som jeg alltid har følgt på blogg.no, og det er så koselig å se at dere har det bra. Masse magiske innlegg fra mange flotte bloggere i regi av MagiskLiv sin utfordring. Frodith med hennes gallerier og flotte og morsomme bilder hun har på bloggen sin. Naturbilder og hundebilder fra Toini som jeg hver dag nærmest mister pusten fordi det bare er dritbra! Mediakaos med sine kreativiteter som gjør meg misunnelig til de grader osv. osv. 

Sometimes I just wanna give up

  • 27.08.2016 - 15:35


#tanker #følelser #personlig

Jeg tok dette bildet og det fikk meg til å tenke på forskjellige ting her i livet. Hvorfor ting har skjedd og hvordan ting har blitt gjennom tidene. Er jeg blitt voksen? Er jeg blitt sterkere? Klarer jeg å la fortid være fortid og bygge min fremtid? Eller har jeg låst meg fast som en hengelås og kastet nøkkelen vekk?

Jeg føler ofte at jeg ikke klarer å være sterk nok. Stadig føler jeg meg usikker på meg selv, at jeg ikke er god nok for andre. Jeg føler jeg stadig jobber med meg selv for å bli en person som kan være sterk. Være sterk på å kunne si nok er nok, eller sterk nok til å tørre å si at jeg syns enkelte ting ikke er greit. Men jeg tør ikke...... jeg føler jeg alltid mislykkes. Jeg tør ikke å si i fra fordi jeg er redd for å såre andre, redd for å lage bråk eller få bråk. Jeg tar heller alt innpå meg istedenfor.... jeg lar alt gå innpå meg ..... noe som igjen går utover min egen selvfølelse og troen på meg selv. 

Det er veldig slitsomt å måtte deale med min egen usikkerhet. En del er fordi jeg av person er bare naturlig slik, jeg vil bare andre godt. Om jeg har begått tabber tidligere så prøver jeg hele tiden å gjør det jeg kan for å bøte på sårene jeg har forårsaket rundt meg. Men av og til så innhenter fuckings fortiden deg utenat du minst aner det. Og da er det lett å falle rett ned i kjelleren igjen. Kan ikke fortid forbli fortid? Alle er vel ikke perfekt. Alle kan vel gjør småe og store tabber - hvorfor kan ikke jeg få leve livet med nåtiden og fremtiden i fred?

Det er mye som skjer rundt meg, og det er mye som svirrer i hodet mitt. Jeg har mye å tenke på og mye å ta ansvar for i livet. Jeg har en familie å ta vare på, jeg har en jobb som krever min fulle konsentrasjon fordi jeg har et ansvar der. Men jeg føler jeg ikke strekker til alt - jeg er alltid så redd jeg ikke skal klare å være god nok for alle. Det er ikke fysisk tungt sånt sett fordi fysisk kan jeg gjør noe med som trening. Men når det gå på det psykiske så er det ikke lett. For meg som ikke er flink til å si eller skrive slik at folk kan forstå meg uten å misforstå meg.... 

Jeg er STA - det vet jeg at jeg er. Og jeg PRØVER alltid hardt å oppnå målene mine og gjøre alle til lags. Jeg er livredd å gjør feil.... livredd for at folk skal bli sinte på meg eller kjefte på meg. Hele mitt liv har jeg alltid vært redd for å si nei, redd for å si imot noen, redd for å si min mening. Fordi jeg aldri har vært vane med at jeg er verdig noe, jeg er mer vokst opp med å nikke og gjør som jeg får beskjed om. Jeg må bare gjøre som jeg får beskjed om, fordi mine følelser og tanker er verdt null. Men er det da rett at andre skal utnytte meg pga. dette?

Av og til vil jeg bare gi opp alt! Drite i alt og bare gi FAEN i alt. Jeg sier ikke at jeg er perfekt, det eneste jeg ønsker er at folk skal forstå at jeg ikke er laget av jern. Jeg har følelser jeg også, og jeg prøver bare å være god nok for alle. Jeg prøver å være en bedre person som jeg skrev. Jeg skal selvfølgelig ikke forandre meg til noe jeg ikke er. Men jeg vil bare at folk rundt meg skal forstå at jeg faktisk er ganske sårbar og. At jeg ikke alltid klarer å vise og la folk vite at jeg er lei meg eller at det er ting som virkelig plager meg.....

WHY

  • 07.08.2016 - 10:35

Ja! Hvorfor er det slik at enkelte ikke kan innse at en tar feil eller kan innrømme at en har feil? Er det så vanskelig å lytte til hva andre har å si? Er det umulig å kunne åpne sitt hjerte for å lytte til hvordan ting ble som det ble? Noen ganger lurer jeg virkelig på hvorfor jeg gidder å bry meg i det hele tatt om mennesker som ikke vil være en del av livet mitt.

Jeg har sagt at jeg ikke bryr meg, jeg vil ikke bruke tid på ting som ikke gir meg noe mening. Men klarer jeg virkelig å snu ryggen til det faktum at disse tingene faktisk plager meg? Jeg prøver ikke å forandre på noen og jeg prøver ikke å tvinge noen til noe. Men hvordan kan du forandre mennesker som ikke kan se sine feil i handlingene sine? Jeg kan hvertfall ikke det! Jeg har selv gjort mye fanterskap og dumme avgjørelser i livet som har kostet meg dyrt. Ikke kostet meg dyrt i form av pengetap, men kostet meg at jeg har "mistet" noen som står meg nært.

Alle kan gjør dumme ting og jeg er ikke perfekt på noe som helst måte. Jeg er bare en helt vanlig person som vet hva jeg har gått gjennom. Jeg har tatt lærdom i alt som har skjedd og lært utrolig mye om meg selv og andre. Lært at jeg kan reise meg opp igjen etter stygge fall, lært at jeg er elsket og har flotte mennesker rundt meg. Kanskje jeg er super heldig som har gode mennesker rundt meg, mennesker som kan tilgi meg, mennesker som gir meg en ny sjans i livet. Fordi de er glad i meg og fordi de vet jeg har forandret meg.

Det å "miste" noen nært er noe jeg bare må akseptere uansett hvor vondt det er. Jeg lyger bare til meg selv når jeg forteller andre at jeg ikke bryr meg mer. Jeg vil ikke bry meg da enkelte ikke vil ha noe med meg, men innerst inne for meg så ser jeg fortsatt de enkelte som nært for meg. Jeg kommer alltid til å ha dem i mitt hjerte uansett selvom jeg vet dem aldri vil forandre seg. Alle har sitt eget liv å leve og jeg akter selvfølgelig å leve mitt liv.

Jeg innser mine feilgrep i livet og jeg har innrømmet for meg selv og alle hvor dum jeg har vært. Men alt er ikke bare min feil og det er andre inni bildet som har påvirket situasjonene. Jeg har hvertfall vært ærlig med meg selv og innsett hvor dumt det var av meg, innsett hvordan min oppførsel var mot andre. Jeg har forandret meg og vokst mye gjennom de siste årene. Klarer ikke andre å se det eller åpne sitt hjerte så er det ikke noe jeg kan for dessverre 😔.

Bryllupsdagen vår ❤️

  • 27.06.2016 - 14:15

Lørdag 24 mai 2008

Alle forberedelser var gjort og ordnet klart til den store dagen. Men først må jeg få forklare litt om det vietnamesiske bryllups tradisjonen. Siden jeg er Buddhist og Buddhister gifter seg ikke i kirken, ønsket mannen min å følge min tradisjon. Vår tradisjon er at vi har seremonien hjemme hos brudens foreldre. Brudgommens side kommer som brudefølge opp til brudens familie og henter bruden. De har da med seg offergaver som er gull, vin, te, kaker og frukt. Symbolske gaver som brudgommens side gir til brudens familie. På brudgommens side er det alle mennene som bærer disse gavene, og så overrekke det til brudens side som da består av damer. Jeg kunne lagt ut bilde slik at dere skjønner, men siden det er bilder av familiemedlemmer kan jeg ikke legge bildene ut. Men her ser dere hvertfall hva gavene går ut på. Alt blir pakket fint inn i rødt og med rødt klut over. Vi måtte bruke kakefat med lokk da vi ikke har akkurat det som blir brukt i Vietnam. 

Jeg var ganske så nervøs der jeg ventet på at brudgommens følge skulle komme. Sommerfugler i magen og jeg kjente pulsen steg og hjertet banket fort. Alt var klart og jeg hadde fått på meg en vietnamesisk tradisjonell brudedrakt med en sånn pynt på hodet som veier to tonn! Den strammet rundt hodet men jeg måtte jo ha den på. Mannen har også en mannlig brudedrakt med hatt - vet ikke helt hva jeg skal kalle den haha. Stuen hos foreldrene mine var pyntet opp til bryllupsseremoni.

Så var tiden inne! Brudgommens følge kom og vi fikk plassert alle på rekke og rad i stuen. Tradisjonen er da at pappa holder talen først. Så skal brudeparet skjenke et glass og gi til foreldrene på begge sider, skåle med dem. Så er det mamma som da finner fram alle gavene som er fra begge sider som er med under seremonien og overrekke til brudeparet. Brudgommen skal gi smykker til bruden, og så gifteringene på. Tenner røkelse ved alteret og knele, vi slapp å knele på knærne da. Vi prøvde å arrangere det så lettvint som vi kunne siden halve familien er norsk. Vi ville ikke at det skulle bli totalt religiøst så vi gjorde det enkelt som mulig. 

Hmmm stor høydeforskjell men til mitt forsvar hadde jeg 14 cm høye sko. Men pga. at vi sto ute i hagen på plen stakk hælen på skoene mine ned i jordet så hele poenget med høye sko forsvant. Draktene dere ser er brudedraktene, frakken jeg har på kan jeg ta av, noe jeg gjorde da vi satte oss under bryllupsmiddagen. Vi hadde middagen på Djerv Sportsklubben sitt lokale, og vi var utrolig heldig med været. Solen skinte og vi kunne sitte ute på balkongen til lokalet. Ungene lekte ute og hadde det utrolig koselig. Vi hadde rigget opp med tv og karaokeanlegg for det er ikke vietnamesisk bryllup uten karaoke 🙊.

Det er en ting som jeg etter 8 år fortsatt erger meg over er at jeg fikk aldri smakt bryllupskaken min! Kaken forsvant utrolig fort og jeg var så opptatt av at alle gjestene skulle få kake og kaffe. At alle skulle kose seg og spise at jeg glemte å spise min egen bryllupskake! Da jeg endelig kom på det var det tomt 🙈. Men trøsten var at alle likte kaken utrolig godt og alle hadde en flott dag. Ved dagens ende og alle gjestene hadde gått - kjørte jeg min nygifte og overskjenkt mann og våre fire barn hjem. 

Så det var historien vår på vår bryllupsdag 😍.

#bryllup">#bryllup #gaver">#gaver #familie">#familie #ekteskap">#ekteskap #barn">#barn #glede">#glede #wedding">#wedding #weddingday">#weddingday #weddingdress">#weddingdress

​Jeg må bare få slenge med et bilde som vi tok i studio da vi var i Vietnam høsten 2007. Ja, vi tok bryllupsbilder før vi giftet oss. Vi sparte utrolig masse penger da vi fikk ordnet bilder, gifteringer, klær og all pynten da vi var der i to uker. Selvom jeg i ettertid har innsett lenge at studiobildene ble vel overdreven retusjert av oss 😂 Vi kjente ikke oss igjen da vi så bildene kan dere si 😭.

Min ærlige mening.......

  • 17.06.2016 - 10:00



​I samarbeid med Trybe har jeg fått tilsendt to flasker med Floradix Formula - flytende vitamin- og jerntilskudd. Denne velkjente formelen bestående av jern og vitaminer hjelper til med å forhindre jernmangel og kan øke energnivået, velvære og den generelle helsetilstanden din! Hvorfor trenger kroppen din jern? Fordi kroppen til enhver tid lager nye røde blodceller gjennom en komplisert prosess som krever et daglig tilskudd av jern. Hvis jerntilgangen er utilstrekkelig kan det føre til lavere oksygenopptak og næringsstoffer i blodet, og dette kan igjen føre til svekkelse av kroppen. Hvorfor bruke Floradix?

  • - Lettopptagbart med juicer som fremmer opptagelsen
  • - Styrkende ved tretthet og slapphet
  • - Forbedring av hår, hud og negler

Jeg liker å prøve ut nye ting som dette måtte jeg jo prøve. 10 ml. to ganger daglig sammen med mat eller 30 minutter før måltidet, skal det tas. Dette var voksen dosering. Etter første 10 ml. og jeg fikk kjenne både lukten og smaken, kunne jeg bare konstantere at dette absolutt ikke er noe for meg. Lukten og smaken var grusom etter min mening - og jeg regner med dere vil vite min ærlige mening om produktet. Dette er ikke noe jeg kommer til å fortsette med hvertfall! For det smakte som baken.....

Så beklager Floradix - dette var absolutt ikke noe for meg.​

INGEN SKAL FÅ TRÅKKE PÅ MEG!

  • 22.04.2016 - 11:30

#blogg #tanker #personlig #følelser #tålmodighet #styrke #utholdenhet #livet #jobb #familie #barn #glede #maur #løvetann

Bildet her har jeg spart til sist med å dele til dere. Grunnen jeg ikke har vist dere bildet er fordi jeg fikk så masse tanker etter bildet ble tatt. Jeg ble selvfølgelig utrolig fornøyd med bildet, men det er ikke derfor jeg begynte å tenke. Det er kombinasjonen av løvetannen og den lille mauren som vekket tankene mine. Alle vet at løvetann er en type blomst som vokser overalt. Da mener jeg bokstavelig talt OVERALT! Den er råsterk og står for styrke og utholdenhet. Fordi den kan vokse og bryte seg gjennom alt for å komme fram. Den trosser alle hindringer og vokser uansett hvor vanskelig forholdet er. Du kan se løvetann blomster som bare bryter seg rett tvers gjennom asfalten, og der spirer og gror som ingenting. Den er bare rett og slett ustoppelig! Og så har vi den lille mauren som kravler på løvetannen. Lille mauren som ser så liten ut men har en enorm kraft og tålmodighet i seg. Maur er flittige og jobber hardt for å overleve i naturen.

Når jeg ser på bildet så ønsker jeg at jeg kan være like sterk som løvetannen og mauren. Jeg kunne ønsket at jeg var lik løvetannen som ikke er redd for å komme fram uansett hindringer. Jeg er ikke sterk nok til å skille meg ut, jeg er for pinglete til å tørre å stå fram og si ting rett ut. Jeg er alltid redd for å såre noen eller si noe feil. Jeg er altfor forsiktige. Men jeg har tålmodighet - det er styrken min opp i alt i livet. Jeg har jobbet hardt for å komme meg fram, og jeg har ikke fått servert ting på sølvfat gjennom livet. Oppturer og nedturer. Alt som følger med.

Jeg ser klart at gjennom tidene burde jeg vært sterkere og sagt rett ut som det er. For å unngå misforståelser og ubehageligheter burde ting blitt gjort annerledes da. Men hva kan jeg gjøre når ting er gjort så er det gjort? Jeg har bare lært meg å være tålmodig og ikke bryte sammen når ting er på det verste. Jeg vet jeg må jobbe hardt for å komme meg videre i livet, og jeg må bare trosse alt det negative og se fremover. Jeg har vært heldig som har familie og venner som har støttet meg gjennom det verste. Men ingen skal komme og si til meg at jeg ikke har jobbet hardt for å komme hit jeg er kommet i livet!

Det er ikke en eneste dag der jeg ikke tenker på hva jeg må gjøre for at familien min, jobben min, hverdagen min, skal få en bra start og god ending. Folk må ikke tro at jeg bare sitter og blogger og koser meg og ikke gjør en dritt. For livet er ikke bare en dans på en rose hav som enkelte kanskje tror fordi de har det så godt. Hva som skjuler seg bak fasaden er det bare hver enkelte som vet. Jeg har gode og dårlige dager - og det er jeg ærlig om. Jeg kan ofte være stressende og en hissigpropp etter jeg kommer hjem fra jobb. Eller jeg kan være urolig og bekymret for alt mulig. Livet mitt dreier mye om familie og jobb. Jobb dominerer mest i min hverdag fordi jeg tar ansvaret jeg har på jobb veldig høyt. Og mye av fritiden går i å være med ungene, følge dem opp på sine aktiviteter som her i huset er karaten. Thea går på sin ungdomstrening på Aerobicsenteret selv mens Jonas må bli kjørt til treninger. 

Jeg jobber hardt for å være en god ansatt, kone, mor, datter, søster og venn for alle. Og jeg kan med hånden på hjertet innrømme at jeg ikke alltid klarer å være en god Tone. Jeg feiler både her og der men jeg gir aldri opp! Jeg vil være som løvetannen og mauren - jeg vil vise styrke og tålmodighet - og jeg skal ikke la hindringer stoppe meg for å gå videre. Ingen skal stoppe meg for å gjøre den jobben jeg gjør eller de tingene som gir meg glede i hverdagen min ❤️

 



 

"JEG BLE ALDRI VALGT"

  • 18.04.2016 - 14:00

personlig innlegg

#tanker #følelser #trist #mobbing #utelatt #valg #livet #barndom #skole #blogg #blogging #foto #flaut #skamfull #taper #gym #hater #lei

JEG BLE ALDRI VALGT...... ja, det var sånn det var da jeg gikk på skolen. Jeg var upopulær blant de andre i klassen, jeg var klassens taper. Jeg hadde ingen venner eller noen å være med skikkelig i alle årene jeg gikk i grunnskolen. Mobbingen og å bli utelatt har preget meg som person. Jeg blir utrolig lei meg når jeg sitter og skriver dette 😔

Grunnskolen har aldri vært noe glede for meg, det må jeg bare ærlig innrømme. Jeg gledet meg ikke til å gå på skolen, og jeg gikk mye for meg selv gjennom skoleårene. År etter år med slik gjør at en blir trukken inn i seg selv. Jeg følte jeg aldri var god nok eller at jeg aldri ble akseptert av andre. Noe av det verste som finnes er å bli oversett. Å ikke få være med og få føle en tilhørighet med andre. Jeg ble aldri utsatt for fysisk mobbing men heller mer psykisk mobbing. Når medelever overser deg totalt og du er som luft for dem, det svir. Jeg ble mobbet og det plaget meg mye. Men jeg tok aldri igjen. Jeg skulle ønske at jeg var sterkere, men jeg var svak. Jeg klarte ikke forsvare meg selv mot mobbingen. Jeg tok helle alt innpå meg og prøvde å skjule det. Foreldrene mine visste ikke noe om dette, de visste ikke hvordan jeg hadde det på skolen. For jeg sa aldri noe fordi jeg holdt alt for meg selv.

Det som plaget meg mest i barne/ ungdomsskoletiden var at jeg aldri ble valgt. Gymtimene var mine verste timer i hver uke i hele skoletiden. Jeg HATET å ha gym fordi jeg visste akkurat hva som ville skje. Ingen kom til å velge meg! Det var så typisk i gymtimen....... hver gang vi skulle deles inn i lag var det to elever som skulle plukke dem de ville ha på laget. Den ene etter den andre ble valgt, det var nesten storkamp om hvem som fikk hvem..... mens jeg ble alltid valgt til sist. Jeg ble den som lagene måtte bare ha fordi ingen som valgte. Tenk dere den følelsen jeg da hadde da jeg ikke ble valgt.... slik var det hele tiden. Var jeg ikke god nok? Eller likte folk meg ikke? Hvorfor ble jeg alltid valgt sist?

Og dette problemet gjelder også i timene når vi skulle ha gruppearbeid. Hadde ikke læren valgt ut gruppene, ble jeg også valgt til sist. Jeg følte meg virkelig ubrukelig. Er det rart at jeg har slitt med dårlig selvtillit nesten hele mitt liv? Er det rart at jeg er blitt slik jeg er blitt? At alt dette har preget meg som person og videre i det voksne liv? Det er ikke uten grunn at vi blir som vi blir.... selvom jeg er voksen nå og prøver å la fortid være fortid, som jeg har skrevet om før. Men problemet er at fortid vil alltid være der i minnet, det er noe jeg ikke kan slette vekk fra hukommelsen min. Det er sårt og jeg blir alltid så nedfor når jeg tenker på hvordan jeg hadde det. Jeg har det bra nå selvom jeg alltid føler jeg må ha en maske på for å holde meg oppe. Jeg må alltid jobbe med meg for å være sterk og takle alt som skjer i livet mitt.

Og for all del så har jeg endelig kommet til et punkt i livet at jeg har det godt. Selvom ingen ville velge meg så har jeg kommet langt i livet. Mye turbulens i de siste årene, men jeg har landet med bena på bakken. Jeg har klart å komme meg opp selvom jeg er utrolig sårbar innvendig. Men jeg skal ikke klage og jeg setter stor pris på dem jeg har nært. Uten kjærlighet og støtten fra min nærmeste familie hadde jeg ikke klart det.

❤️
 

"TANKEFULL"

  • 06.04.2016 - 16:15


#blogg #tanker #tankefull #antrekk #svarthvitt #klassisk #foto #potrettbilde #canon #canon24mm #livet #forundring

Dagens antrekksbilde og litt vel tankefulle meg.... men ting går nok sikkert bra. Av og til får du dager der du har mye å tenke på. Og jeg er jo en person som tenker mye. 

❤️ 
 

TANKEBOKSEN

  • 05.04.2016 - 07:20

Titter innom for å ønske alle sammen en god morgen, og håper alle får en fin tirsdag. Jeg skal som sagt snart på jobb, og etter jobb skal jeg bare hjem og slappe av. Det har oppstått noe som jeg ikke helt forstår. Jeg vet ikke hva jeg har gjort galt siden jeg ikke har fått vite spesifikk hva det er. Så jeg er i tankeboksen og grubler på hva som er galt.....

Men men det er noe jeg må finne ut av, og jeg skal ikke gå i detaljer her på bloggen om det. Kan hende jeg blir tause en stund på bloggen om jeg ikke finner ut av det. Uansett er jeg glad dere titter innom bloggen min <3 Om jeg blir litt fraværende eller skriver feil osv. så håper jeg dere tilgir meg da :)

#blogger #blogg #tanker #følelser #godmorgen #tirsdag #pynt #lys #kahler #vase #gåsunger #lysestake 

GIDDALAUS I DAG 😂

  • 03.04.2016 - 13:15


#iphone #redigering #apple #macbookpro #retina #relax #familietur #familiemiddag #søskenbarn #usminket #naturlig #søndag #helg #konkurranse #giveaway

I dag gidder jeg rett og slett ikke kle meg opp med noe antrekksbilde og innlegg. Jeg skal bare nyte denne fridagen med å gå casual og gjøre det jeg liker. Og det er å slappe av før jeg skal sette meg i bilen med gubben og barna, og sette snuten mot Haukås. Der skal vi besøke søskenbarnet mitt og spise middag med dem. Sånne ting er noe av det kjekkeste jeg vet, for jeg elsker å være med familien. Å få være med dem og kose oss i sammen på disse fridagene. Slik setter jeg utrolig pris på å gjøre ❤️

Hverdagene til alle er hektiske og alle har jobb og sitt å gjør, og da syns jeg det er viktig å komme sammen inni blant for å opprettholde kontakten. Det hadde vært tragisk om familier kun hadde truffet hverandre noen ganger i året. Når vi ikke bor milevis fra hverandre er det ingen problem å ha kontakt. Alle er forskjellige så ikke sikkert alle syns det samme som meg. Men jeg personlig er ei veldig familiekjær typen - jeg foretrekker å være med familie enn å ta meg en tur på byen alene eller med venner. Sånn er jeg bare 😊

Husk å meld deg på min forundringspakke som jeg skal dele ut til en heldig vinner. Jo flere som er med jo kjekkere blir det å kunne ha slike giveaways i fremtiden 😃

DELTA HER :)
 

HØYDEPUNKTER MARS 2016

  • 01.04.2016 - 10:30

Mars har vært en bra måned med mye som har skjedd, og her vil jeg gi dere en oppsummering over det som har vært høydepunkter i livet mitt i mars.

❤️

"JEG ER BLITT TANTE IGJEN"



Ny familiemedlem! Men ikke i min egen lille familie 😉

❤️

"MAMMA, GÅR DU I KILT!?!"

Den kommentaren må være den beste kommentaren jeg har fått i hele mars av min herlige sønn. Jeg ville kle meg litt opp siden det er søndag og min fri dag. Plutselig kommer det ut av munnen hans:

"Mamma, går du i kilt? Det er jo sånne som mannfolk går med i Skottland!"

Kan tro vi alle fikk oss en skikkelig latteranfall da 😂



"JEG ER KOMMET PÅ VEGGEN"

Fagbrevet i Salgsfaget som jeg tok i august 2015 er endelig kommet på veggen 😍



"JEG OVERLEVDE DAGEN"

Dere som har følgt meg en stund vet at jeg er livredd å klippe håret mitt. Jeg vil ha langt hår så det er en skrekk og gru hvis jeg må klippe litt av lengden i håret. Men jeg måtte få vekk slitte tupper da jeg ikke har klippet meg siden juli 2015.



"Å SKJULE SEG BAK MASKEN" 

 "JEG MÅTTE SULTE FOR Å BETALE REGNINGER"  

 "JEG SKAL IKKE LA NOEN BRYTE MEG NED"

"SKJØNNHET KOMMER INNENFRA ❤️"

Disse innleggene ovenpå er personlige innlegg jeg har skrevet i mars. Det har vært mye tanker og følelser i meg i forrige måned. Mye skjedde rett før månedsskifte til mars, og jeg trengte å få ut litt tanker.



DE TRE MEST LESTE INNLEGGENE I MARS FRA 1-3. PLASS

1. SKAL BARNEVERNET TA MEG FORDI JEG SATTE ANDRES UNGE PÅ PLASS?

2. "JEG MÅTTE TA MEG SAMMEN"

3. "IKKE ANGRIP ANDRE PÅ BLOGGEN"



#blogg #familie #husdyr #valp #tante #barn #tanker #kos #personlig #følelser #fagbrev #glede #mestlesteinnlegg #mars #skjønnhet #naturlig



SKAL BARNEVERNET TA MEG FORDI JEG SATTE ANDRES UNGE PÅ PLASS?

  • 28.03.2016 - 21:00


#blogg #oppdragelse #frekk #irettesette #barn #foreldre #offentlighet #fornuftig #grenser #respekt #disiplin 

 

Hvordan hadde du reagert hvis noen hadde satt ditt barn på plass? Da mener jeg altså en annen person enn deg selv som "kjefter" på ditt barn. Jeg kom over en overskrift som MammatilMichelle la ut på sin Facebook side: "Jeg kjefter på ditt barn, om du ikke gjør det". Altså er det okei å kjefte på andre sine barn? Og jeg vil gjerne skrive hva jeg mener om akkurat dette.

Jeg er som sagt vokst opp med strenge foreldre, og "kjeft" opplevde jeg mye i oppveksten min. Jeg er vokst opp under vietnamesisk oppdragelse, og noe jeg lærte var å ikke irettesette andre sine barn. Altså jeg bør ikke kjefte eller sette andre sine barn på plass, for det var stor fare for at jeg skulle fornærme de voksne - sette dem i forlegenhet osv. Samtidig som jeg på en måte bare var barnet selv, og i vietnamesisk kultur er de veldig opptatt av hvem som er eldst eller hvem som er høyest i rangeren - jeg kaller det et hieraki. Det betyr at jeg er på en ganske lav ranger i systemet, og da har jeg ikke noe jeg skulle ha sagt. Ta et eksempel at hvis jeg hadde kjeftet på ungen til min onkel og tante, det hadde vært: "Fy fy Tone - sånt kan du ikke gjøre, du skal ikke sette andre sine barn på plass om det så er i ditt eget hus". 

Jeg personlig mener at så lenge barnet er hjemme hos meg, i mitt eget hjem, skal jeg ha lov til å sette barnet på plass, hvis barnet ikke lyer. Hvis barnet hopper i sofaen min og foreldrene til barnet ikke sier noe, da mener jeg virkelig at jeg har all rett å gi barnet klar beskjed om at slik aksepteres ikke i mitt hjem. Om foreldrene blir fornærmet eller syns jeg er streng bryr jeg meg ikke om. For jeg mener at barn skal vise respekt når de er hos andre, hva de velger å gjøre på hjemmebane har jeg ikke noe med. Hadde mine barn vært uforskammet og ikke oppført seg hos andre, hadde jeg satt pris på at de hadde gitt mine barn klar beskjed. De har all lov å sette barna mine på plass der og da siden det ikke er hos meg. Hadde jeg vært på besøk hos andre og barna mine hadde herjet på, hadde jeg satt dem på plass med en gang. Jeg er ikke redd for å gi dem tilsnakk eller "kjefte" på dem. For de skal læres at de skal ha respekt for andre og andres hjem. 

Men hva om det er noe som skjer når en er ute blant offentligheten? Alle har sikkert opplevd andre sine unger som kanskje har vært frekk i munnen mot ditt barn, eller dine barn har vært stygge med andre sine barn. Hva er da rett eller ikke rett å gjøre? Skal en bare ti stilt og la barna få lov å styre alt? Skal ikke de voksne gripe inn og si noe? Jeg har opplevd at barn kan være veldig frekke, uansett alder. Og jeg har da gitt dem klar beskjed at slik oppfører man seg ikke mot andre. Jeg har også mange ganger tatt tak i mine egne barn i offentligheten, og måtte gi dem streng beskjed at nå er det nok tull. Eller at jeg måtte si til andres unger at slik gjør du ikke. Er det galt det? Skal barnevernet komme og ta meg fordi jeg satte mitt eller en annen ramp sin unge på plass? Jeg hadde heller stusset på de voksne som ikke ser at kanskje dems barn som burde bli snakket til.

Så for meg så er det helt greit om jeg kjefter på andre sine unger så lenge det er innen fornuftens grenser. Selvfølgelig er det ikke snakk om å skjelle ut andre sine unger eller henge dem. Her må det også brukes sunn fornuft. Om det er mine barn eller andre sine så er det lov å sette dem på plass. Om det er mine barn som blir satt på plass av andre - er for meg også greit - så lenge alt er av en skikkelig grunn for "kjeftingen". Er barn uforskammet og stygg mot andre barn - syns jeg voksne har lov å gripe inn, uansett hvem som er foreldre til hvem.  Jeg er en mor selv og jeg har barn - og jeg tåler både ris og ros når det gjelder barna mine. Og de må bare tåle at de får høre det av voksne uansett hvem det er fra. Barn som er uforskammede er noe jeg misliker veldig - derfor er jeg veldig på når det gjelder mine barn. Jeg prøver alt jeg kan å oppdra dem til å være snille, høflige og ha respekt for andre mennesker.

 

 

 

JEG VILLE IKKE VÆRT UTEN DEM I MITT LIV

  • 28.03.2016 - 08:00

I går hadde vi en flott feiring for nevøen min som er fylt 18 år. Det var full familieselskap med alle dem vi har i Haugesund samlet. Slike selskaper setter jeg utrolig pris på å se at vi har familie rundt oss. Alle har hver sin familieliv som de ønsker å leve. Men at vi har hverandre og at vi kan samles slik når det er noe spesielt, er for meg gull verdt. Noen trenger ikke og bryr seg ikke om å ha familie rundt seg, og det er helt greit det for det er hver enkeltes valg i livet. Jeg er ærlig med meg selv når jeg sier at jeg vil ikke være uten dem i mitt liv.


Flotte nevøen min

😊
 En eller annen gang i min framtid eller mine barns framtid så vil vi alle trenge å ha de familier vi har rundt oss. Mer eller mindre. Så er det bare godt å ha dem da jeg er familietype menneske.


Her er storesøster Tina med mannen sin Dino og eldste sønnen Kevin.

 


Kevin her med bestemødrene sine: mormor til venstre og farmor til høyre ❤️

 


Mormor og Morfar

 



2017 og 2018 skal disse to kidså konfirmeres og da er det bare none år så blir de også 18 ❤️ Jeg må bare nyte tiden godt nå som barna fortsatt er "små" 😍 Og så var det det kjekkeste delen av bursdagsselskapet:


#blogg #bursdag #selskap #kake #kos #glede #hygge #verdifull #voksen #barn #framtid #livet #besteforeldre #tante #onkel #nevø #søster #svoger 
 

SKJØNNHET KOMMER INNENFRA ❤️

  • 27.03.2016 - 20:30

Det er ikke noe tvil om at jeg er blitt stor fan av mange bloggere her i denne bloggverden. Og de jeg vil nevne i dette innlegget er dette skjønne paret bak bloggen: TERJE & YVONNE FYST.BLOGG.NO som har to herlige hunder Filippa og Safir. Jeg har nå følgt dem en stund og jeg er blitt så glad i bloggen dems. De er bare tvers gjennom skjønn og ærlige. Og dems kjærlighet for hverandre og for sine to hunder er bare utrolig herlig å lese ❤️

I dag hadde de et innlegg som heter: "You look disgusting" og de spurte oss lesere om noen spørsmål som jeg ønsker å svare på i et eget innlegg nå. Jeg ble så rørt av innlegget og etter jeg så youtube videoen, kjente jeg klumpen i halsen. Hva syns jeg om videoen? Har du ikke sett videoen anbefaler jeg deg å klikke inn på innlegget og sjekk ut videoen også. Som videoen så får vedkommende positive og negative kommentarer uansett om vedkommende viser sitt ekte og sitt sminket ansikt. Mennesker har noe de skal ha sagt uansett hvordan andre ser ut. Folk må slutte å fokusere på alt om andre, men heller se på seg selv. Se over hvordan en selv er før en kritiserer andre.

T & Y tar opp et veldig sårt tema for mange jenter/ damer, og ikke minst kan det også gjelder gutter/ menner. Er det ikke lov å være seg selv? Hvorfor skal en bli hetset om en ikke ser bra ut? Presset i dagens samfunn at vi må være perfekte er stor, spesielt for kvinner. Er vi ikke verdt noe hvis vi ikke sminker oss opp? Hvis jeg hadde brukt en time hver dag for å freshe meg opp - hadde jeg vært verdt mer da om jeg bare hadde brukt 10 minutter? Er det ikke mulig å være naturlig fin? Gjør det noe om du har kviser? Er det ikke helt normal at både kvinner og menner får kviser? Det kan jo til og med unger få! Er jeg disgusting her da uten sminke?



Må man style seg opp for å ta et bilde før det eksempel legges ut på bloggen? For det må jeg ærlig si at jeg rett og slett ikke gidder. At jeg kan ta bilder av antrekk eller daffe antrekk - er for meg helt likegyldig. Jeg tar bilder når jeg føler for det- uansett. Sminker jeg meg hver dag? Svaret er så absolutt NEI - jeg sminker meg aldri hver dag - spør meg heller når sminker jeg meg egentlig? Jeg er heldigvis ikke avhengig å sminke meg. Jeg sminker meg når jeg plutselig vil være litt fin eller når jeg skal ut på noe spesielt. Om jeg våger å gå uten sminke? Selvfølglig våger jeg det! Jeg gjør det så og si hver dag. Skjønnhet kommer ikke av hvordan du ser ut på huden, hvordan øynene dine er, men det er skjønnhet innenfra - hvordan andres øyner ser på deg. Du kan ha en fint sminket ansikt som du kan få til - men innvendig er du ond og råtten, hjelper det ikke om du har tusen lag med sminke.


#usminketsannhet #blogg #skjønnhet #ekte #sminke #naturlig #samfunn #press #valg #verdifull

Her er et av få bilder jeg er sminket på - er det stor forskjell da? Er jeg mye mer verdt på dette bildet da kanskje fordi jeg har sminke på meg?

NEI. Jeg er verdt like mye som den jeg er uansett hvordan jeg ser ut. Ingen skal få lov å si noe på det. Jeg er jeg og jeg er den jeg er og vil være. Ingen har rett til å slenge dritt til meg om jeg velger å være meg selv. Med eller uten sminke. Skjønnheten skal ikke bli bedømt over hva slags klær eller om du sminker deg eller ikke. Alle er verdt akkurat like mye - det finnes godhet i alle - håper jeg da ---- jeg ønsker bare å se det gode i alle. Selvom det finnes mange ondskapsfulle mennesker i verden, og det finnes altfor mye elendighet.... Men jeg håper og tror at det finnes godhet innerts inne i alle.

❤️

 

 

 

En magisk sang til alle mødre

  • 24.03.2016 - 16:00
fO5iiMMcXWY
 
"Anh sang cua me" by Hien Thuc
 
Som jeg lovet min magiske bloggvenn Unni bak bloggen Magiskliv, magisk musikk på vietnamesisk.
Det er en spesiell sang jeg har blitt veldig glad i det siste. Denne sangen er magisk fin og hva den handler om er rørende. Det handler om en mors rolle for sitt barn. Hun lever for barnet sitt og forsørger sitt barn til barnet blir voksen. Passer på barnet sitt slik at barnet får den omsorg og kjærligheten barnet trenger. Gir barnet trygghet og støtter barnet gjennom hele oppveksten. Til barnet blir eldre og barnet har fått seg utdannelse og hvordan barnet setter pris på moren sin, og hva moren betyr for barnet. Hva barnet gjør for moren sin den dagen barnet blir voksen.
Selvom dere ikke forstår hva denne artisten synger så kan dere se på videoen. Sang tittelen som jeg klarer å oversette til norsk blir nesten slik: "Mors solstråle" hvis jeg skal oversette ordrett. Dere må bare være tålmodige og se og høre hele musikk videoen for å få en sjans til å forstå sangens mening.

IKKE ANGRIP ANDRE PÅ BLOGGEN

  • 18.03.2016 - 11:15

Nå har jeg blogget i litt over et halvt år, og gjennom det halve året har jeg blitt kjent med mange FANTASTISKE mennesker. Jeg har skrevet over 400 innlegg til nå, og jeg har delt mye av meg selv til dere lesere. Bloggen min handler ikke bare om å utlevere meg til det offentlige. Det handler om masse annet som skjer i livet mitt. Det blogges om personlige opplevelser eller erfaringer jeg har fått gjennom tidene. Bloggen kan også handle om hva jeg har laget til middag, mine innkjøp, antrekkene mine, om barna mine, turer osv. osv.

En ting jeg har lært av hele denne bloggingen er å være meg selv på bloggen. Jeg trenger ikke late som jeg er noe annet enn meg, jeg trenger ikke pynte på sannheten eller prøve å fremstå som perfekt. Har jeg noe å fortelle som jeg ønsker å få ut, så gjør jeg det .... Og når jeg skriver et innlegg tenker jeg alltid om mange ganger før jeg gjør det. Som alle andre bloggere så eier alle sine blogg som de har registrert. Jeg eier min egen bloggnavn som jeg valgte da jeg begynte å blogge. Jeg er også voksen og kan bestemme over mitt eget valg om hva jeg ønsker å skrive og dele. Det gjelder alle bloggere.

Og en annen ting som jeg mener er viktig å tenke på er hvordan jeg ordlegger meg. Jeg er ydmyk og skriver på en fin måte. Om jeg så er så forbanna eller uenige om noe eller hva jeg mener om noen, så er jeg fin i skrivemåten. Jeg vet blogging er en fri plass til å skrive sine tanker og meninger. Men når det gjelder familie og nære så er jeg veldig obs på hvordan jeg fremlegger innholdet. Jeg går aldri til aggressiv angrep på familie, slekt eller venner på bloggen. For jeg vet det ikke er lov å henge ut folk direkte ut for offentligheten. Om jeg ikke skriver navn men kun skriver f. eks. "mine foreldre", "mine søsken" vil alle som leser vite at det er mine foreldre og søsken jeg angriper i teksten. Bare tenk deg at du er en fremmede som lese et innlegg på bloggen min, der jeg skriver direkte med disse ordene og skriver veldig negativt rett ut om det. Du hadde ikke reagert fordi du ikke vet hvem jeg eller familien er, du hadde kun reagert med å gi meg sympati fordi du syns synd på meg og du ville gitt meg fine kommentarer osv. Men tenk deg om du var noe som helst relatert til meg eller kjenner meg, og du hadde lest mitt aggressive innlegg mot noen i familien min uten noe navngitt på bloggen. Hadde du reagert annerledes da? Tenk på det du..... Om jeg har konflikter med noen i min nærmeste familie så er det privat. Har du noen gang lest at jeg er aggressiv og stygg direkte mot noen i min familie da? Alle dere som har følgt min blogg vet da at jeg har foreldre og 2 søstre, men leser dere noensinne noe om begge søstrene mine? Har jeg noensinne skrevet noe direkte stygt eller angrepet noen av dem på bloggen min?

Da jeg var yngre hadde jeg et press på meg selv å alltid måtte prøve å være noe annet enn det jeg er. For å bli godtatt i samfunnet, for å få være med andre. Jeg følte jeg måtte være lik de andre for å bli godtatt. Når jeg ikke gjorde det eller klarte å gjøre som andre, ble jeg utelatt og sto alene. Alt det er nå fortid for meg og jeg har lært mye gjennom tidene. Hvorfor måtte jeg late som jeg var noen andre enn meg selv? For å bli godtatt av andre? Jeg må jo bare akseptere at jeg er meg, og andre er andre, ingen som skal måtte late som eller være lik andre. Dette klarte jeg å innse jo eldre jeg ble. Jo mer livserfaringer jeg fikk med alderen forstod jeg at for å trives med meg selv, må jeg akseptere at jeg er den jeg er. 

Blogging for meg er blitt en del av hverdagen min. Jeg blogger når jeg føler for det, om det er lite eller ikke. Jeg leser mange blogg hver dag, de jeg følger fast osv. Det er utrolig hvor mange fine blogginnlegg der ute som venter på å bli lest. Jeg koser meg alltid hver dag, enten før eller etter jobb med blogglesing. Jeg koser meg også når jeg sitter og skriver og planlegger innlegg til dere. Om jeg får mange lesere er ikke alltid like viktig for meg. Jeg syns det er mer viktig at jeg har gode innlegg slik at dere sitter igjen med en god følelse, og da vil syns det er spennende å følge/ lese bloggen min videre.


#blogg #familie #tanker #personvern #følelser #ydmyk #værdegselv #oppriktig #bloggvenn #blogginnlegg #planlegging #personlig #privat #opplevelser #erfaringer #livet #barn #foreldre #søsken

 


 

Å ha bloggvett

  • 16.03.2016 - 07:26
Da er vi endelig kommet midtveis igjen i denne uken. I dag våknet jeg med skikkelig mageknipe som ikke har gitt seg. Jeg skal jobbe ekstra i dag fra 8-13 så håper det ikke blir helt gale. Ute er det lyst og fint så det skal bli deilig å kunne være ute senere i dag.

Jeg har en del ting på hjertet som jeg vil skrive om etterhvert når jeg får tid. Tankene må bare få plassere seg og jeg må tenke hvordan det skal skrives. For det er en ting jeg absolutt alltid tenker på når jeg blogger er fornuften oppi det jeg skriver. Jeg ønsker ikke å henge ut noen eller angripe noen direkte på mine innlegg.

Selvom en eier sin blogg og styrer den akkurat slik en vil, skal en ha bloggvett. Men dessverre er det enkelte som ikke tar dette på alvor. For når ting blir skrevet på en aggressiv måte og frekt selvom fortsatt ingen navn blir gitt, men en kan lese mellom linjene og lese at det direkte går på noen nærme. Det er noe alle bør være obs på når de skriver blogg.

Så pass på hva dere skriver og hvordan dere ordlegger dere. Før du vet ordet av det kan det hende at ting du skriver kan gå utover andre rundt deg, og folk kan reagere og ting kan få et negativt utfall. Det var noen få tanker jeg har på hjertet denne morgenen. Ønsker alle en fin onsdag så blogges vi senere <3

#blogg #fornuft #tanker #angrep #person #personvern #bloggvett #anmeldt #negativitet #trakassering

REDD JEG IKKE SKAL VÅKNE

  • 15.03.2016 - 07:30

Klokken 7:00 ringte alarmen og jeg var ikke sen med å sprette ut av sengen! Etter stengevakten sent i går tok det litt tid før jeg klarte å sove. Derfor våkner jeg med en gang og tør ikke ligge i frykt for å forsove meg. Og det som møter meg når jeg ser ut av vinduet er strålende vær og SOL!!!

Håper virkelig været holder seg slik leeeenge :) ingenting er som å stå opp og det er lyst og fint ute. Jeg skal snart på jobb og etter jobb skal jeg prøve noe nytt til middag. Jeg skal nemlig prøve ut laksewrap som skjønneste Kaja Jeanette skrev om i går. Dere kan sjekke ut oppskriften hennes HER. Det så veldig godt ut og enkelt å lage, og alltid gøy å prøve ut nye ting. Ikke alltid like lett å vite hva vi skal ha til middag. Når vi er fem mann i huset og minst to er vanskelig på hva de liksom liker å spise.

I løpet av denne uken tenkte jeg og gubben å prøve ut den nye sushi plassen her på Norheim, iSushi. Så får vi se om den kan måle seg med sushien vi får fra Sabi sushi eller ikke. Det er egentlig godt med hjemmelagde sushi også, men er lite variasjon da vi bare har salma laks. Så dette er noe jeg gleder meg til å prøve ;)

Før jeg stikker har jeg en gladnyhet å dele med dere. Det er at nå har jeg og gubben endelig blitt totalt eiere av begge bilene. Det er en skikkelig herlig følelse å vite at vi er ferdig å betale på bilene, at vi nå har absolutt kun huslånet å tenke på. Vi har vært utrolig flinke i de siste tre årene og kvittet oss med alt som heter gjeld. Slik at vi bare har huslånet å tenke på hver måned. Det er bare en så god følelse og lettelse at vi endelig nå kan bare spare det ekstra i måneden fremover istedenfor betale på bilen. Alt som jeg gikk gjennom før med økonomien og til nå er blitt en lettelse å vite at ting ordner seg.

Men nok jatting på meg hihi jeg må jo på jobb så jeg vil ønske alle sammen en strålende fin tirsdag :)

#blogg #tirsdag #hverdag #ukedag #jobb #middag #tips #hus #bil #gjeld #tanker #sushi #godmorgen

Å SKJULE SEG BAK MASKEN

  • 11.03.2016 - 11:15

Å være sterk kan bety forskjellige ting. Sterk kan bety å være fysisk sterk men også psykisk sterk. Fysisk sterk er jeg såpass at jeg klarer meg i hverdagen og ellers. Jeg klarer meg kjempefint med de kreftene jeg har fysisk for å klare meg i hverdagen. Jeg har en fysisk tung jobb og det er ting jeg kan gjøre for å bli sterkere. Å trene ryggen og generelt hele kroppen er tiltakene som jeg må ta for å forebygge helsemessige problemer som kan oppstå med sånn jobb jeg har daglig. Og det gjør jeg noe med. Jeg gjør øvelser og trener opp ryggen jevnlig for å bli sterkere. Trening hjelper utrolig på ryggen - så om du har en tung fysisk jobb må dere bare passe på å trene. Jeg tenkte alltid før at jobb er trening og lot da være å trene. Det endte opp over tiden at jeg måtte begynne med kiropraktor timer. Etter behandling så innså jeg at jeg måtte gjøre noe selv. Jeg kan umulig bare gå til kiropraktor resten av mitt liv. Kostbart er det også! 

Men når det gjelder psykisk sterk må jeg bare innrømme at jeg er svak. Jeg er et svakt psykisk person som spiller et dobbelt spill for andre mennesker. Jeg tar på meg masken min for å skjule at jeg ikke er sterk i sinnet. Hvordan jeg har det innerst inne, hvor tankene og følelsene og alt blir gjemt slik at ingen skal få vite at jeg faktisk er nedbrutt til tider, utenat noen vet. Jeg er flink ja veldig god til å skjule at ting går innpå meg, at ting tærer på meg. Men jeg skjuler det for alle fordi masken jeg har på er ei blid og smilende jente alltid. Jeg kan tåle å få all ris og ros eller alt negative ting om meg eller alt rundt meg. Jeg kan tåle å få kjeft eller tilsnakk hver dag eller en dag okei neste dag ikke okei. Men alt dette det ligger en plass inni meg som jeg har liggende. Jeg tar til meg absolutt alt og så prøver jeg å tviholde på masken selvom det tærer meg ihjel. Jeg er livredd å la folk vite at jeg ikke er psykisk sterk. Jeg føler jeg alltid må prestere og gi alt jeg har, klarer jeg det ikke vil folk bli skuffet og da får jeg høre det. Livredd for å gjøre noe feil - da tenker jeg alt når det gjelder jobb og i livet privat. 

Men hvorfor er jeg blitt sånn? Jeg har grublet og tenkt mye på disse spørsmålene. Hvorfor? Jeg vokste opp med streng regime i hjemmet. Frykt. Den følelsen har jeg hatt hele livet mitt fordi jeg vokste opp slik. Alle vet utenlandske familier har det nok mer strengt enn nordiske. For all del er jeg nå veldig glad for at min familie var streng mot oss. Men slik oppdragelse kan settes ine spor i personer som ikke er sterk nok, som meg. 

Jeg fikk mye kjeft i barndommen, konsekvenser av å ikke gjøre som jeg fikk beskjed om. Det var ikke mye ros men mer ris og samtidig som jeg er mellomste i søskenflokken var det ikke lett. Jeg følte ofte at jeg ikke var god nok og jeg var aldri god nok heller. Jeg var den som sto i midten og ble sammenlignet med storesøster eller lillesøster. Jeg hatet det i den tiden. Men hva kunne jeg gjøre? Enn å ta på meg masken og ikke si noe imot for å slippe kjeft. Slik vokste jeg opp og fra jeg var 18 til jeg ble sammen med min nåværene mann, har jeg gått gjennom vanvittig mye. Det har også gjort meg litt sterke men ikke sterk nok til at jeg kan kaste masken min.

Jeg støter på mange forskjellige utfordringer og nye mennesker kommer inn i livet mitt. Jobb, venner, bekjente, ungene, mann og alt. Jeg prøver å være en sterk person men ting fra oppveksten og alt jeg har opplevd, klarer jeg ikke å legge fra meg den. Den er min trygghet for å verne meg selv å bryte sammen. Av og til kan jeg gå rundt å føle jeg er nervevrak selvom ingen ser det. Nervøs og urolig uten at noen kan se det. For de ser bare ei blid og forståelig jente. Men sannheten bak masken er noe annet. Sannheten bak den er ei veldig sårbar og følsom jente som hele tiden kjemper inni seg  om å være sterk, kjemper en kamp mot å ikke falle. Sannheten er jeg er svak. Om det er mennesker rundt meg som jeg ikke vet hvor jeg har dem eller hvordan de er gjør det meg enda mer svak. Det er slik jeg vokste opp med familien der jeg aldri visste om jeg gjorde en god nok jobb eller om jeg gjorde noe galt. Aldri kunne vite for sikkert om jeg skulle få kjeft eller få fin tilbakemelding. Jeg bærer ikke nag til hvordan jeg hadde det som liten, og jeg er utrolig glad i familien min og hadde aldri klandret dem for noe. De er tross alt min side av familien og uansett hva så er dem det. Jeg klandrer bare meg selv for å ikke ha vært sterk nok gjennom hele oppveksten, og resultatet nå er at jeg er avhengig av denne såkalte masken.

Hvem kan si de kan se noe når de ser bildet nedenfor ha? Jeg er alltid smilende og vil bare det beste og ser bare det beste med alle. Jeg ønsker hele tiden å være grei og snill med alle rundt meg. Jeg prøver alt jeg kan å la folk rundt meg se at jeg er ei livsglad jente. At jeg kan feile og glemme ting og tang er helt menneskelig. Det kan skje med alle det. Men bak bildet dere ser av meg skjuler det seg mye som jeg bare holder inni meg. Tar jeg av masken vet jeg at jeg en dag kommer til å bryte sammen. Som jeg skrev i går takk og lov at jeg har den mannen jeg er gift med! Og dette er ikke noe innlegg for å hanke inn medlidenhet til meg eller for å få lesere. Men jeg tror nok det er mange der ute som har og føler det samme som meg. Jeg vil at folk skal forstå at alle er ikke like og alle er ikke like psykisk sterke av seg. Det betyr ikke at folk skal synes synd på meg eller tråkke varsomt med meg. Jeg ønsker bare at folk skal få vite at bak masker til mennesker kan det befinne seg sårbare sjeler, at vi må være litt greie og vite hvordan vi skal behandle dem. Kanskje å ta litt hensyn og gi dem en trygg følelse er alt som trengs for at disse menneskene skal få det bra.


#blogg #tanker #psykisk #sterk #svak #maske #følelser #barndom #oppvekst #streng #familie #søsken #forhold #sammenbrudd #nerver #blid #glad #livet #hverdagen #stress #press
 

VISDOMSORD

  • 01.03.2016 - 07:50

Da begynner vi på mars måned. Tredje måned i dette året og jeg føler vi nærmer oss våren. Selvom været ikke er like enig med meg der. For i dag blåser det kraftig her i Haugesund by. Virkelig kraftig og!

Hver morgen våkner jeg og det har blitt en vanesak at jeg alltid kikker innom bloggere jeg følger. Og ei jeg følger fast legger ut hver dag et visdomsord til oss lesere. Hun er ei søt jente som bor i Oslo og har denne bloggen: Irenes89 hun skriver om hverdagen sin og om sine interesser. Hennes lidenskap for danseband musikk, gleden ved å jobbe med barn daglig og generelt livet hennes.

I dag viser Visdomsordet "Det er større å reise seg etter et fall enn aldri å falle."

Det er så sant som det kan bli! Jeg har hatt mine fall i livet. Større og mindre fall i løpet av mitt liv. Noen fall har blitt merket for livet både for meg og andre. Men fallene har gjort meg sterkere enn før. Jeg har fått opp øynene at livet er ikke rosenrødt eller uten hindringer. Å falle er en del av livet. Men å klare reise seg opp fra et fall er det som er viktigst. Mange lever i sin lille verden og syns at alt er så fint og uten fall og bekymringer. Fordi de har fått barn, har mann og jobb. Og det er for all del kjempebra for de som har sånn. Men husk livet kan aldri bestandig være slik. En dag kan du falle og slå deg kraftig.

Dette er noe jeg har erfart skikkelig i livet mitt. Jeg faller bare ikke, jeg går på tryne med blåmerker og sår som aldri vil gro med tiden. Men jeg vet tiden vil kunne lege noe, at tiden vil vise. Tiden vil hjelpe meg og alle til å se at om en har falt kan en reise seg opp igjen. Alle kan få nye sjanser og alle kan vise at de griper sjansen sin og gjør det bedre. Så fall og reis deg opp! Livet er ikke over om du fallernog feiler, for det er livet ;)

Ha en strålende tirsdag alle sammen!!!!

Hårete legger.. hårtap... silikonpupper...

  • 24.02.2016 - 12:30

Et åpent, ærlig og personlig innlegg <3


#blogg #tanker #selvbilde #selvtillit #selvfølelse #silikon #pupper #påvirkning #toppblogger #blogger #personlig #kroppfiksert #forfengelighet #operasjon #inngrep #beyourself #naturlig #sminke #utseendepress #samfunn #fiksering

 

Hmmm... jeg ser overalt i media nå at plastikkirurgi er det hotteste temaet. Plutselig er det blitt så hot at jeg ikke en dag ikke ser/leser artikler eller blogginnlegg om dette. Og jeg skjønner mange reagerer og er imot plastikkirurgi. Men på en annen side så skjønner jeg også hvorfor enkelte har gjort det. Så kan man lure på hvorfor ønsker man plastikkirurgi? Har noen spurt hver enkelte om hvorfor akkurat vedkommende vil legge seg under kniven? For jeg tror det er mange grunner for at folk ønsker dette. Mange grunner som både kan være okei og ikke okei.

Se for eksempel på meg. Jeg er helt normal og tilbakemeldinger jeg har fått i voksen alder er at jeg holder meg bra. Jeg ser bra ut og og er naturlig fin, og bilder dere ser av meg på bloggen er ekte bilder jeg har tatt. Enten med mobil eller speilrefleks. Bildene er sjeldent redigerte og jeg har sikkert brukt sminke på kun de bildene som jeg har vært i selskap eller spesielle anledninger. Og ja jeg har en mammakropp etter to fødsler. Jeg har hårete legger og hår under armen som jeg driter F. at jeg har. Jeg mister hår så det holder - røyter verre enn katten sier gubben.  Jeg spiser på hårtabletter i håp at jeg kanskje får bedre og finere hår (ikkke sett noe resultat enda men men). Jeg har masse fregner i ansiktet, og jeg kan få kviser/ uren hud som alle andre. Jeg tar meg selv ikke høytidelig, og syns det er helt greit å ha en avslappende forhold til utseende.

Men... så kommer det som noen kan ta meg på ..... jamen du har jo fikset på deg.... du har ikke ekte pupper du... Fordi jeg har har lagt meg under kniven for 8 år siden. Om selve opplevelsen på det har jeg skrevet i et innlegg i begynnelsen av desember 2015: "Ja, jeg har gjort det!". Men gjør det meg da til et dårlig menneske da fordi jeg har latt meg operere? Er jeg da uskikket til å være en mor til mine to barn? Skal du se ned på meg nå fordi jeg har utført en plastikk kirurgisk inngrep? Vet du grunnen da hvorfor jeg valgte å gjøre det? Nei, det vet du ikke før du spør ikke sant? Det er fort å dømme før en vet årsaken. Ja, jeg er enig i at disse toppbloggerene som er et stort forbilde for mange unge jenter her i verden, og at de påvirker mye disse unge. Og ja, jeg er enig i at det er et stort press i dagens moderne samfunn å alltid se bra ut og mange er veldig kroppsfikserte. Og jeg er totalt enig i at folk skal gjøre det de vil selv med kroppen sin for det er hver enkeltes valg. 

MEN.... har du en flott kropp fra før, slank og har fine former, fin rumpe og fine fyldige lepper eller pupper..... JA hvorfor skal du fikse på deg da? Er det for å få mer oppmerksomhet eller er det for din egen del eller din egen forfengelighet? Alle har en eller annen del i seg som tenker på forfengelighet, at en skal se bra ut og vil se bra ut. Det er helt menneskelig det. Jeg har jo fått nye pupper - hva har det gitt meg? Mer popularitet? Nei. Mer status? Nei. Mer selvtillit og selvfølelse? JA!

For meg så var dette mitt boost for å få opp selvtilliten og selvfølelsen. Tenk deg å vokse opp og alltid få høre at du er flatbrystet, ser ikke fin ut i kjole eller du ser ut som du er 12 år gammel. Det gjør noe med selvfølelsen din! Jeg tok ikke silikon før jeg hadde fylt 27 år. Det var et valg jeg tok fordi jeg var drittlei å føle at jeg ikke ser kvinnelig ut. Jeg orket ikke å se på kroppen min og se at puppene ikke er større enn to små klementiner. Tror dere ikke at jeg har prøvd bh med skikkelig geleinnlegg, falske silikoninnlegg som jeg klistret på puppen, alt mulig, men det fungerte ikke. Det ble bare like flat som rullebanen for det. Så jeg måtte få hjelp av plastikk kirurgi for å få faste og store nok pupper for å føle meg kvinne. At mannen min elsker meg, gjør han uansett om jeg har klementiner eller appelsiner eller meloner (melon har jeg ikke da hehe) så er det min selvfølelse det går på. Jeg skal føle meg vel med min kropp, og det fikk jeg etter jeg fikk større.

Så nok en gang spør jeg dere: Er jeg et dårlig forbilde til barna mine? Er jeg en fæl person da fordi jeg valgte å operere meg? Jeg er jo bare den jeg alltid har vært selvom jeg har fått to nye og flotte pupper. Jeg er ikke redd for å si at jeg syns plastikk kirurgi er okei i mitt tilfelle. Men det betyr ikke at jeg sitter her og skriver dette innlegget med vilje å oppfordre alle unge jenter å gjøre det! Jeg vil at alle skal tenke godt gjennom før de gjør noe som helst med kroppen sin. Tenk nøye etter hvorfor du ønsker det.... tenk på om du virkelig trenger det. Jeg skulle ønske jeg kunne vist dere hvordan jeg så ut før inngrepet, men dere skjønner at jeg kan umulig legge ut før bilder her på bloggen. Jeg vil bare at dere ikke skal bli påvirket av alle disse toppbloggerene, alt som blir skrevet i media, men tenk selv på deg selv. Hvorfor skal jeg gjøre det? Er det noen grunn for at du trenger å få større pupper, lepper, rumpe osv. osv. Vil det hjelpe deg slik det hjalp meg i min situasjon? Lytt til kroppen og lytt til deg selv - gjør det som du virkelig føler og trenger. Ikke la deg bli påvirket av alle disse bildene av flotte og slanke kroppene der ute. Du skal gjøre det du føler du vil gjøre - og ikke gjøre det på grunn av press eller andre.

Klemz <3

 

"JEG VIL HA KOS"

  • 21.02.2016 - 11:45


En herlig morgen ønskes til alle dere der ute - både nært og fjernt - håper dere har hatt en fin morgen så langt. Jeg har sovet som et lite barn i natt - i min faste og gode seng med min beste pute ever. Ingenting er som å legge seg i sin egen gode seng etter noen dager vekke. Jeg har savnet sengen og puten og det var en fryd å legge meg i sengen i går.

Jeg kunne veltet meg i hele dag i sengen om jeg hadde kunnet. Men i dag er det søndag og siste fridag for meg og ungene før jobb og skole begynner igjen. Og da har jeg lyst å bruke dagen fullt ut - først litt blogging før ungen våkner til live. De skal få sove så lenge de vil i dag tenkte jeg - trenger ikke vekke dem for de trenger få seg skikkelig søvn nå etter turen.

Jeg sitter nå og nyter en kopp Caffe Latte i min fine Mummi kopp og en pakke Wasa sandwich. Mens jeg nyter min Caffe Latte kjenner jeg noe mykt som stryker meg på bena. Og en durende motorlyd som blir høyere og høyere. Pjusken <3 Hun må ha savnet oss veldig mye for hun har vært sååååå kosesjuk etter vi kom hjem i går kveld. Nå hopper hun opp og stryker ansiktet sitt mot hånden min. Hun vil at jeg skal stryke henne på pelsen og kose med henne. Hun legger seg ned på ryggen og blotter det kritthvite pelsen sin. "Kos med meg!" Hun er så myk og god å ta på ......

Før vi reiste til Bergen badet vi Pjusken. Det er ikke ofte jeg gjør det, kun en sjelden gang så trenger hun å få vasket pelsen sin skikkelig. Etter badingen har hun bare vært inne så pelsen hennes er så deilig å ta på. Jeg kunne sittet og strøket henne hele dagen til hun får nok - men virker ikke som hun får nok kos hun her. Får hun ikke mer kos av meg stikker hun bort til neste mann for å få mer. Om vi ikke koser mer med henne legger hun seg på teppet og ruller seg rundt og koser med seg selv.

Forresten må jeg få fortelle for dere som har følgt bloggen min.... Jeg er blitt normal igjen nå hihi for dere som ikke aner hva jeg snakker om kan dere sjekke ut dette innlegget: "Øhh... melkespreng? Jeg? No Way." Jeg må si at det tok vanvittig lang tid før jeg ble normal igjen.... utrolig hvor lenge det skulle sitte i og plage meg. Men nå er jeg trygg på at det ikke var noe alvorlig ;) Nå er de like fine og faste slik som de skal være.

HUSK JEG TREKKER UT EN HELDIG VINNER PÅ MIN BLOGG KONKURRANSE I KVELD KLOKKEN 20 - HAR DU IKKE FÅTT MED DEG DET SÅ KLIKK DEG INN HER: "VINN GAVEKORT FRA ZALANDO" FOR Å BLI MED DU OGSÅ :)

#godmorgen #caffelatte #mummikopp #mummimamma #kos #kosesyk #pusekatt #blogg #seng #tur #ferie #søndag #helg #fri #livet #familieliv #mammaliv
 

"DE DRO MEG NED FOR Å REDDE SEG SELV"

  • 18.02.2016 - 12:00


#blogg #panikk #angst #redd #frykt #bading #strand #sommer #hav #dyp #tanker #opplevelser #minne #overleve #drukne 

Da jeg var yngre skjedde det noe som jeg overhodet ikke syns var noe kjekk opplevelse. Jeg havnet i en situasjon der jeg ikke hadde kontroll og fikk panikk. Og når du ikke har kontroll ble alt tusen ganger verre. Denne hendelsen skjedde flere år tilbake i tiden, men det sitter enda godt i meg. Det var en sommer for mange år siden da familien var på besøk hos onkel, tante og søskenbarna våre i Oslo. På den tiden var det knallvær og vi bestemte oss for å dra på tur med grilling og bading. Jeg husker ikke hva plassen het, men det var en veldig populær plass. For det var så mange mennesker som også var på samme plass. Det var stappafullt og vi måtte kjøre enda lengre innover. Vi fikk greit nok ikke strandplass, men fant en plass med masse steiner som vi rigget til. Søskenbarna og lillesøster blåste opp en flyte madrass som de skulle sitte oppå uti vannet. Mens de andre tok madrassen, satte seg på den og fløt rundt i vannet. Var jeg i vannet og svømte som en helt for å holde meg oppe. Det var en merkelig følelse jeg fikk da jeg svømte der i det store havet. En litt ekkel følelse å svømme i åpen hav og ingen bunn......

Dette var ikke et trangt basseng med klar klorvann. Nei dette var havet og det er så dypt at du ikke kan se bunnen. Jeg svømte der i egne tanker da jeg brått hørte et stort plask rett ved meg! Alt skjedde forferdelig fort. Jeg skjønte ingenting enn at jeg fikk to personer som tok tak i meg, dro meg ned i vannet. Jeg kjempet for livet for å få hodet over vannet, få puste, men de to jentene som tydeligvis hadde falt ned av madrassen kunne ikke svømme! De brukte meg for å holde seg selv oppe. De klamret seg til meg og dro meg hele tiden ned i vannet. Jeg var livredd. Panikken. Min panikk. Jentenes panikk. Jeg prøvde å skrike etter hjelp, men fikk munnen full av  vann istedenfor. I tankene mine tenkte jeg bare at nå dør jeg. Nå kommer jeg til å drukne..... Den følelsen... jeg hadde faens ingen kontroll lengre. Bare tenk dere selv å være hjelpeløs der i vannet med to personer som drar deg ned i vannet, to panikkslagne som desperat prøver å holde seg selv i live. Dere kan tenke dere hvordan jeg hadde det da.... jeg kan kjenne redselen her jeg sitter og skriver om hendelsen. Jeg lukker øynene og jeg bare får frysninger fordi jeg nærmest kan gjenoppleve hvordan det var å være nær døden, drukning. 

Heldigvis var onkelen min årvåken på land og så hva som skjedde. Han kastet seg ut i og svømte bort for å redde jentene vekk fra meg. Vekk fra meg slik at jeg kunne komme meg til hektene og opp. Jeg ble sint på dem! Ja beklageligvis ble jeg sint på dem selvom jeg vet det bare var en ulykke. At ingen av dem gjorde det med vilje eller ville prøve å drukne meg. Men jeg ble sint fordi de hadde gått uti med madrass når de vet selv de ikke kan svømme skikkelig. Jeg kunne blitt spart den grusomme hendelsen som i ettertid har preget meg negativt. Jeg føler meg ikke trygg i vann lengre etter det som skjedde. Jeg er livredd å få vann over hodet, livredd å være på en båt for lenge, livredd å svømme i basseng uten å ha fotfeste eller svømme nær kanten. På stranden holder jeg meg alltid såpass at jeg kjenner foten på bunnen. Og jeg har ofte med meg noen i familien som jeg vet kan svømme. Oftest er jeg uti vannet når mannen min også er. Jeg føler meg tryggest da.

Pga. dette har jeg vært veldig på med barna mine. Jeg har kjørt Thea på totalt tre svømmekurser, og Jonas på to kurser. Og jeg angrer ikke ei krone på at jeg fikk begge på svømmekurs. Thea er nå blitt så flink og trygg i vann at det er betryggende for meg. Jonas har selv nylig lært seg å svømme, men han er ikke 100% flink enda. Men det skal han bli mer og mer etterhvert som han får svømmet. Så kan du ikke svømme så skyndt deg å lære - det er aldri for sent å lære deg å svømme. For det er livsviktig å kunne svømme!

KUNSTEN Å SLAPPE AV

  • 15.02.2016 - 00:00

♥ V I N T E R F E R I E ♥

MANDAG 15.02.16

Kl. 00:00:00

Klokken er nå slått tolv på natten og nå er offisielt ferien min startet. Jeg tar min aller første ferieuke for i år sammen med ungene som har vinterferie. Denne uken skal jeg bare totalt slappe av og nyte ferien. Jeg skal prøve å la være tenke på jobb for jeg vet ansvaret jeg har er i trygge hender. Det er lett å si/ skrive men har jeg ferie så har jeg ferie, og da må man jo prøve å tenke på ferie og ikke jobb.

Jeg skal konsentrere meg om å kose meg med ungene, og bruke tiden sammen med dem. Vi skal kose oss de to dagene mannen min er hjemme før han må reise på jobb. Torsdag skal jeg og ungene kjøre til Bergen og kose oss der i to dager før det braker løs med karatestevne på lørdagen. Det gleder jeg meg veldig til :) Planen er å finne fram i Bergen - finne overnattingsplassen. At vi skal få tatt Fløybanen, sentrum og finne veien ut til Ikea på Åsane. Så mye kjekt vi skal finne på - og alle bilder vi skal få tatt underveis på turen.

 


#blogg #foto #naturbilde #landskap #havet #svaberg #himmel #skyer #ferie #vinterferie #vinter #familiekos #kos #barn #familietur #biltur #bergen #ikea


Flunså? Advarsel - "syteinnlegg"

  • 11.02.2016 - 18:15

Nå er det min tur å være slappfisk - alle ledd i kroppen verker og ryggen er vond. Frysninger som går langs oppover ryggen samtidig så har ikke brystet blitt noe bedre..... den er like vonde når jeg tar på den. Så lenge jeg holder meg i ro så er det ikke så vondt. Men jeg kan verken ligge på venstre eller høyre side, for da kommer brystet i klem. Ligger på ryggen rett klarer jeg ikke sove eller slappe av. Kan tro jeg angrer fælt på at jeg tok den økten med romaskinen på tirsdagskveld! Hadde det ikke vært for den økten hadde jeg ikke fått problemer med opphoven pupp! 

Det som gjør meg bekymret er at det kan gå utover silikon innlegget. At den har forskjøvet seg eller noe og gi meg problemer. For det siste jeg ønsker å måtte gjøre er å gå gjennom noe brystoperasjon. Eller måtte ta dem ut eller skifte dem..... Men fortsetter dette så skal jeg gå til legen over helgen - eller legevakten om det blir skikkelig gale. Ligger nå på sofa og prøve slappe av og strekke ut ryggen. Ble nå en liten syte innlegg om min helsetilstand.... men det får dere vel tåle hihi Jeg pleier ikke ha slike innlegg - men i dag kjente jeg at jeg måtte bare få lufte meg litt. 

Ha en fortsatt fin torsdag alle sammen :)


#blogg #slakk #jobb #daffe #sofa #syte #rygg #smerter #bryst 

 

Høøø... melkespreng? jeg? No Way!

  • 11.02.2016 - 00:00

For to uker siden fikk gubben seg ny spinningsykkel. Han hadde kjørt den første såpass at det var på tide med ny. Vi fant en Merida spinningsykkel årets modell på XXL som var god nok til hjemmetrening. Kjededrift og alt. Så fornøyd. Jeg har enda ikke kommet til det steget at jeg vil sette rævå mi på sykkelen. Vondt i ræva eller vondt i viljen mon tro? Samma kan det være fordi jeg syns spinning er kjedelig for det om jeg ikke har gitt det en sjans. Det er nå min mening - så ikke skyt meg for at jeg ikke liker noe jeg ikke har prøvd skikkelig *ler*. Gubben får tråkke så mye han vil og orke på den nye flotte sykkelen.

En uke gikk etter vi fikk sykkelen bestemte vi oss å skaffe en romaskin. Gubben ville trene litt andre ting også, ikke bare tråkke. Romaskin har han brukt mer og mer når han trener etter arbeidstiden på jobb. Før var det bare spinning og uttøyning. Men vi kom fram at romaskin er jo en flott måte å trene på. Spesielt jeg som sliter med rygg og slik kan ha godt av å ro. Da var det bare å overføre pengene og bestille romaskinen fra XXL denne gangen også. De hadde ikke på lager så den ble da bestilt til butikken. Vi hadde jo spart opp pengene som skulle gå til ny treningsutstyr så det var bare å kjøre på. 

Romaskin kom så ganske kjapt og vi fikk hentet og montert. Gubben har prøvd den og har begynt med spinning i 30 min. så 20 min. med roing. Knallbra ikke sant? 

Så var det min tur å ro for første gang. Ti minutter rodde jeg for første gang i mitt liv. Bare lett styrke ikke noe kav. Dette var jo lett og enkelt tenkte jeg. Små og lette økter i starten var planen for å komme meg inn i rutinen. Men i går tok jeg virkelig tak og rodde i hele 15 minutter! Jeg så på pulsklokken at jeg lå på rundt 155 i puls, og jeg ville ta godt i og skrudde opp tyngden på roingen. Pulsen steg og jeg svetta som en gris og ble skikkelig andpusten. Men jeg ville ta skikkelig i de siste minuttene. Maks pulsen kom på 180 men dalte fort ned igjen. Jeg rodde så tungt og kjente enormt i armene. Kjente det stramma seg framme ved brystet og på siden, sikkert brystmuskler eller noe haha. 

I hele dag har jeg ikke gjort noe tungt og da jeg skulle kle meg for sengen, merket jeg noe som skremte meg. Det for all slags tanker og redsel i meg da jeg så meg selv i speilet. Jeg trengte egentlig ikke se meg i speilet engang for å merke det. Da jeg tok av bh'en kjente jeg hvor vondt jeg hadde i brystet- altså selve puppen. Jeg ble redd - for dere som ikke har fått med seg så har jeg operert brystene mine (silikon). Den ene puppen så helt forskjellig fra den andre. Den var øm, vond og så rett og slett hoven ut. Jeg kunne se at den vonde puppen var mye større enn vanlig. Det føles som puppen er på vei til å eksplodere! Den er hard og når jeg klemmer rundt er det som en tennisball er inni. Ser ganske sprengt ut som om jeg var ei ammende mor med melkespreng. Gubben sier at det kan nok komme av roingen i går der jeg tok for hardt i. At jeg har gangsperr og har trigget muskulaturen der silikon innlegget ligger. Jeg håper nå for guds skyld det ikke er noe alvorlig! Jeg er livredd for å få problemer med silikon puppene. Jeg har hatt dem nå i mer enn 8 år uten problemer. Så jeg håper dette vil gå over og det blir ikke mer roing på meg før det roer seg. Jeg vil jo gjerne at jeg ikke skal gå å føle meg totalt usymmetrisk ubalanse i frontpartiet! Da får det bare bli vanlige golv øvelser for rygg disse dager for meg.


#blogg #trening #silikon #bryster#pupper #spinning #romaskin #rygg #smerte #øvelser #redd #bekymret 

UKEPLANEN

  • 08.02.2016 - 11:00

#blogg #appelsiner #gult #godmorgen #ukeplan #bursdag #selskap #familie #middag #trening #karate #te #posten #pakke #barn

I dag startet jeg dagen med te og appelsiner. Jeg har blitt helt hekta på appelsiner som Rema 1000 selger. Før spiste jeg aldri appelsiner, generelt spiste jeg ikke frukt i det hele tatt. Men etter jeg smakte på appelsinene på jobb, har jeg blitt hekta! Så saftig og søte appelsiner har jeg ikke smakt før nå. Derfor er målet mitt nå å prøve få i meg minst 1 eller 2 appelsiner til dagen :)

Denne uken har jeg satt opp en plan hva jeg skal gjøre gjennom uken. Det er alltid greit å ha en plan å forholde seg til osv.

Mandag: Før jobb skal jeg på posten og poste en pakke til Gry Hege som vant min giveaways forrige onsdag. Jeg har bare ikke hatt tid før nå å sende. Så er det jobb 12-20 - etter jobb blir det en liten treningsøkt på romaskinen i 15 min. Eventuelt skrive et par blogginnlegg som blir tidsinnstilt for publisering i morgen. Og jeg må minne gubben om at Jonas skal på karatetrening kl. 18-19.

Tirsdag: Jobb 8-1615 - etter jobb skal jeg og mannen sette opp en plan hva vi skal lage til middag på lørdag.   Da har jeg bursdagsbarn i huset... men hvem skal jeg ikke avsløre enda. Jonas har treningsfri dag på tirsdager - noe han er veldig glad for, alltid greit å ha en dag fri fra trening. Senere på kvelden blir det en treningsøkt på romaskin.

Onsdag: FRI + paycheck day :) Litt blogging før jeg starter dagen i dag. I dag skal jeg ut og handle bursdagsgave..... jeg har en liten pekepinn på hva bursdagsbarnet ønsker seg. Og siden det er lørdag vedkommende fyller år, må jeg få funnet gaven i dag. Så skal jeg handle og lage noe i Rema 1000 sin oppskriftshefte. Siden jeg har fri onsdager er det jeg som finner ut hva familien skal få til middag. Da har gubben en dag fri for å måtte finne ut av det. Samtidig som vi må gå handle inn til lørdagen. Før kl. 17 er det å kjøre Jonas ut til Kopervik for karatetrening. Der blir han i 2 timer så jeg og gubben får ta oss en tur til ei kollega av han som bor på Åkra. 

Torsdag: Jobb 8-1615. Varedag for meg - når jeg har fri dagen før er det alltid litt ekstra mye å gjøre. Nye varer som skal plasseres ut og stables på lager. Alle bestillinger jeg har må tas i dag for levering mandag. Etter jobb skal jeg bare være hjemme og kose meg med familien, lese blogg og forhåndsskrive innlegg. Kanskje jeg skviser inn litt trening og på kvelden.

Fredag: Jobb 12-20 og siste vakt før jeg tar vinterferie med ungene. Siden jeg blir vekke en uke er det flere ting jeg må informere kollegaen min, som skal ta over ferskansvaret mitt. Jeg ønsker at ting skal være lett og minst mulig stress for han. Jeg håper jeg skal klare å slappe av uken jeg tar ferie, men når du har et ansvar og jobber med det hver eneste dag. Og nå skal du liksom slippe taket og ikke har kontrollen der, blir jeg alltid urolig osv. Men jeg har jo kjekke og flinke kollega så jeg vet det vil gå bra. Jeg må bare lære meg å slappe av når jeg har fri, og prøve å nyte denne ferieuken min.

Lørdag: Bursdagsbarnet - som jeg fortsatt ikke skal røpe. Huset skal ryddes og ordnes til familieselskap. På grunn av plass har vi bare invitert to familier. Vi tenkte siden dette ikke er noe rundt tall blir det bare en liten bursdagsmiddag med nærmeste familien. Hva som kommer på menyen kan jeg heller ikke skrive om her før dagen kommer. Fordi jeg skriver jo dette innlegget i dag (som er mandag) hihi Dere får bare følge med etterhvert hva som kommer på bloggen på lørdag. Så i dag blir det bare familiekos og hyggelig selskap hele dagen.

Søndag: Jonas kumite trening i Kopervik en eller annen gang på formiddagen. Sist søndag ble det ikke trening pga. mangel på trenere. Men satser på de får til trening i dag, da det nærmer seg veldig stevne i Bergen. Ungene må få all treningen de kan få når før konkurransen. Jeg skal nok kjøre han ut til Kopervik i dag, siden gubben sikkert ikke er kjørbar i dag med tanke på selskap i går. Håper også at det blir oppholdsvær slik at jeg kan gå ut og ta bilder i mens Jonas er på treningen. Ellers vil denne dagen bare gå i sløving, kos, blogging, spilling osv. osv.




JEG SLO REKORDEN I DAG!

  • 06.02.2016 - 22:30


#blogg #helg #godhelg #pizzakveld #kveld #hjemmelaget

Hallo i luken alle sammen :)

I dag har det vært utrolig travel dag på jobb, og jeg er ganske sliten i bena. Men det har vært en knallbra dag på jobb med masse kjekke kunder. Og med kjekke kollegaer blir arbeidsdagen så bra. Jeg slo faktisk rekorden min i dag!!!! Jeg har gjennomsnitt 100 % fullført på Polar klokken min, når jeg har jobbet disse 12-20 vaktene. Men i dag ble jeg virkelig overrasket over at den viste 142 % aktiv! Mektig imponert av meg selv haha. Og det feiret jeg med å lage hjemmelaget pizza til gjengen.

Nå skal jeg snart finne loppekassen og lade opp til kinesisk nyttårsfeiring hos foreldrene mine i morgen. Bildet knipset jeg nå med Photoboot programmet på selve MacBooken. Jeg gadd rett og slett ikke rigge til kamera for å ta et blogg bilde. 

Ønsker alle sammen en herlig og god natt ♥

VALENTINES DAY VS. MOTHERS DAY

  • 06.02.2016 - 12:10

Jeg føler meg virkelig som en dumskalle akkurat nå! HA HA HA

Jeg har virkelig ikke fått med meg noen ting.... jeg trodde at morsdag er i morgen. Men da jeg kikket på kalenderen skjønte jeg ikke hvorfor det ikke stod Morsdag... men Fastelavensdag! Så ser jeg videre på kalenderen at Morsdagen og selve Valentinesdagen er på samme søndag 14. februar. Og nå forstår jeg hvorfor vi har solgt så masse boller og berlinerbolle på jobben denne uken :D

Nå skjønner jeg hvorfor de fleste butikker har samkjørt Valentines og Morsdag effekter. Det er jo søren meg på samme dag! Personlig har jeg ikke noe relasjoner med Valentinesdagen. Gubben har sjelden vært hjemme på denne dagen eller Morsdagen heller. Og vi har egentlig ikke tatt til oss Valentinesdagen mer enn at vi vet det er kjærlighetens dag. Dette er tross alt bare en vanlig dag som andre dager, en dag butikker har sjansen til å tjene ekstra penger på. For meg holder det plenty om gubben hadde kommet hjem med en bukett røde roser til meg. At vi er med hverandre og elsker hverandre er mer enn nok for meg. Jeg trenger ikke noe Valentinesgave eller markere det noe voldsomt. Ekte kjærlighet trenger ikke en Valentinesdag for å  vise det :)

Når det gjelder Morsdagen, er dette ikke noe jeg er vane med. Jeg ble ikke obs på Morsdag før jeg ble i lag med mannen min. Dette var nytt for meg for jeg har aldri markert verken Morsdag eller Farsdag i min oppvekst. Jeg er sikker på vi har en Morsdag i Vietnam også for å hylle alle mødre, men som sagt er jeg ikke vokst opp med dette. Etter jeg ble med mannen min gjorde han meg mer oppmerksom på disse dagene. Disse dagene er for å hedre en mor eller en far. En ekstra oppmerksomhet som vi gir til mødre og fedre. Ungene skal gi og vise sin mor eller far at de setter pris på dem. At de er glad i sin mor og far. For meg så er jeg glad i min mor og far uansett om det er dagen eller ikke. Men det er jo litt stas når jeg f. eks. får frokost på sengen av ungene da ;) Det har jeg opplevd, tja,,,, si det et par ganger haha Lite hint hint til jentungen dette - hvis hun leser innlegget :p


#blogg #valentinesdag #morsdag #oppvekst #oppmerksomhet #hyllest #mor #far #kjærlighet

DET BLE INGENTING PÅ MEG

  • 04.02.2016 - 19:15

Dere lurer sikkert på hvordan det gikk med meg og fagbrevutdelingen? 

Jeg har kjent på magefølelsen og valgte å ikke gå på utdelingen. Hele dagen i dag har jeg hatt ulmende vondt i magen, vært engstelig selvom arbeidsdagen har vært knall. Men jeg følte meg rett og slett ikke i form til dette i kveld rett etter jobb. Samtidig som jeg sov så forbaska dårlig pga. dette.

Men jeg må takke alle dere flotte lesere som har lagt igjen så fine kommentarer til meg i innlegget fra i natt: "Når angsten kommer krypende...." Jeg er veldig glad for alle de støttende kommentarene dere skrev til meg. Det varmet den ellers så engstelige hjerta mitt i dag ♥ Dere er bare supre lesere og bloggvenner som faktisk bruker tid på å lese og kommenterer. 

Kvelden nå har jeg heller valgt å være hjemme med mannen min. Vi lagde oss Bergens Fiskesuppe til middag, og jeg har stekt vafler som vi skal kose oss med nå. Vafler, kaffi, te, tv og lese bok. Det skal jeg gjøre resten av denne kvelden. Boken "Etter deg" begynner å bli mer og mer spennende, og jeg kjenner at det er like før tårene kommer. Jeg har kommet til deler av boken som bare er så rørende og sårt å lese. 

Håper alle har hatt en fin dag og har du forresten fått meg deg at i dag hadde jeg et "lettkledd" innlegg? Du kan lese om den HER ;)
#blogg #tanker #følelser #middag #fagbrev #utdeling #vafler #kos #familie

DU, DITT EKLE KRYP!

  • 29.01.2016 - 09:05

I dag våknet jeg til en regntung morgen. Nå høljer det ned som om alle sluser i himmelen har åpnet seg som aldri før. Så mye regn og en hører hvordan regnet dundrer i vindu, og takrenner sildrer vannet nedover. Jeg liker ikke regnvær. Det er da meitemarkene pleie komme fram på bakken. Før jeg traff min gubbe og fikk lappen, var buss min fremkomstmiddel. Da måtte jeg gå ute i uansett vær for å ta buss eller gå til plasser. Og jeg som er livredd meitemarker hater selvfølgelig slik vått vær. Jeg kan ikke gå normalt på veien kun på grunn av de ekle krypene som velter seg på bakken. Jeg må gå sikk sakk eller hoppe over dem slik at jeg ikke tråkker på dem. Grusomt!

Heldigvis har jeg lappen nå så jeg slipper gå så mye ute når det regner. Da slipper jeg å få hjertebank for å treffe noen marker på veien. Det høres sikkert totalt tosje ut at jeg skal være redd meitemarker. Men det er jo det samme som det finnes tusenvis av mennesker som er livredd edderkopp. Jeg er ikke redd for edderkopp så lenge de er småe og ufarlige. Store edderkopper og de som er farlige er jeg selfølgelig redd for og. Helt normalt det å ha fobier på et eller annet :)

Jaja nå skal jeg kle meg og gå ned og ta meg en kopp te. Slappe av med litt blogglesing før det er ny arbeidsvakt på denne fredagen.

Ha en strålende fredag alle sammen.


#blogg #fredag #helg #fobi #meitemark #regn #plaskevær #morgen #fjolle #morsom

KAN IKKE DU LA MEG VÆRE I FRED?

  • 26.01.2016 - 20:30


#blogg #tanker #følelser #humør #besøk #smerter #svinginger #svangerskap #trofast #sint #forbanna #følsom #sentimental #overfølsom

Jeg kjenner deg så godt nå. Du har følgt meg siden jeg var 12 år gammel. Du har aldri forlatt meg. Du kommer tilbake hver gang. Du er punktlig og presis hver gang du kommer til meg. Jeg liker deg ikke. Jeg hater deg faktisk. Men hvorfor kommer du alltid tilbake? I hele mitt liv har du kun vært fraværende da jeg hadde spire i magen. Da har du latt meg være i fred hele perioden spiren grodde i magen. Men når spiren er fullvokst og vil vise seg i verden, kommer du stilt og rolig tilbake og gjør livet mitt til et helvete.

Du har gjort mitt liv til et smertehelvete hver gang du besøker meg. Før du kommer har jeg en uke med smerter. Ryggen kjennes som den vil brenne/ svi opp, og det er intens vondt når jeg skal ha en kosestund med min kjære. Du ødelegger så mye for oss før du virkelig melder din ankomst. Du er også årsaken til hvorfor jeg har perioder som i natt, der jeg følte meg så nedfor. Perioder der alt som skjer rundt meg bare går så fort innpå meg. Jeg blir overfølsom og sentimental, jeg blir forbanna og sint for ingenting, humøret mitt svinger som en jojo. Jeg burde vært glad for at du faktisk kommer og besøker meg hver måned. Det er mange som virkelig ønsker å få besøk av deg slik at de kan få mulighet å få spire i magen. Men du gir meg for mye smerter og ubehagligheter at jeg gjerne skulle ønske at du aldri kom. 

Jeg vet det finnes måter å stoppe deg for å komme, men det ønsker jeg ikke å gjøre. Jeg biter heller tennene sammen og åpner opp hver gang du kommer på døren. Jeg må bare akseptere at du gjør dagene mine til et helvete når du er hos meg de tre, fire dagene. Når du er hos meg er det til stor frustrasjon for min mann. Han hater deg som pesten! Han sier du trenger ikke komme på besøk når han har sin avspaseringsperiode. Han sier du er hjertelig velkommen når han er på jobb, men hold deg vekke fra meg når han er hjemme. For du ødelegger ikke bare uken før du kommer, du tar opphold hos meg i minst fire dager. Og når du så forlater meg sitter besøket ditt igjen minst flere dager, kanskje en uke før jeg blir 100 % frisk igjen. Jeg har aldri kjent noen som er såpass presis som deg.... du har kun vært 1+/- dager i fra. Du er min følgesvenn for livet..... men når jeg kommer til en viss alder så håper jeg at du ikke kommer mer. 

For jeg vil virkelig bare du skal la meg være i fred - min kjæreste tante rød ♥

 

 

NY MORGEN NY DAG

  • 26.01.2016 - 07:25

Først vil jeg si hvor glad jeg er å få så fine kommentarer fra dere. Det hjelper utrolig på å få slike fine kommentarer når en enkelte ganger føler seg nedfor. Livet er som en berg og dal bane, en har dager på topp og dager på bånn. I natt var det en sånn natt der alt bare var bånn. Men i dag er en ny dag, ny mulighet, og jeg skal gripe dagen og tenke positivt. Jeg har mye positive glede rundt meg og mennesker som faktisk bryr seg om hvordan jeg har det. Jeg skal fokusere på det som er glede og la være tenke på det som ikke er bra. Og satse på at alt kommer til å ordne seg.

Dessverre lå gubben og snorket igjen så etter jobb i dag skal jeg virkelig bare hjem og slappe av. Jeg skal se gjennom spørsmål som dere har lagt igjen. Jeg blir helt overveldet over alle spørsmål jeg har fått!!! Dere er bare helt super lesere altså! Er utrolig glad dere satt av tid for å skrive spørsmål. Men det er fortsatt tid så dere må bare fortsette spørre. Får jeg masse spørsmål skal jeg svare i flere innlegg, og kanskje jeg blir motivert og tøff nok til å lage en liten videoblogg innlegg med noen av svarene. Hvem vet??? Du kan legge igjen spørsmål HER

Ønsker alle dere fine en tirsdag så blogges vi ;)

#blogg #tirsdag #godmorgen #hverdag #nedfor #glede #opptur

GLEDE <3

  • 20.01.2016 - 17:20

Akkurat nå befinner jeg meg i Kopervik, på et gatekjøkken i Kopparen senter. Jonas skal trene karate og jeg er som alltid for tidlig ute. Er alltid redd for å ikke komme i tide til treningen, men men bedre komme for tidlig enn for sent. Så her sitter jeg og hører på musikk og blogger fra ipad. Første gang jeg blogger fra ipad, pleier alltid å blogge fra macen. Men bruker det jeg kan :) bilde er tatt med frontkamera på iphone, så ikke verdens beste kvalitet dessverre.

Nå gleder jeg meg bare til å kjøre hjem klokken 18, for da er sannsynligvis min kjære kommet hjem fra nordsjøen. Endelig er to uker ferdig og han kommer hjem for fire uker. Det skal bli godt å være sammen igjen nå. Alt er mye kjekkere når jeg har mannen hjemme ♥ 

Planen for kvelden er bare å nyte resten av fridagen min med han. En økt med ryggtrening og er planen før leggetid. 

Hvilke planer har dere for i kveld?



"Du er herved invitert......"

  • 15.01.2016 - 20:30

I dag kom endelig det jeg har ventet på siden august i fjor! Endelig fikk jeg mailen som jeg har ventet så lenge på.

"Invitasjon til fag- og svennebrevutdeling torsdag 4. februar 2016"

Jeg tok mitt andre fagbrev 27. august 2015 i Salgsfaget, men jeg fikk ikke utdelt fagbrevet mitt. De samler alle som har bestått fagbrev i 2015 - til en felles utdeling i år. Og nå er tiden snart kommet for å få fagbrevet mitt hjem. Gud! som jeg gleder meg til å få den opp på veggen - sammen med det andre fagbrevet mitt :)


#blogg #fagbrev #glad #lykkelig #utdeling #lykke #glede #hverdag #markering

"How I Met Your Father"

  • 12.01.2016 - 07:15

"Mamma, hvordan traff du pappa?"

JA, si det du! Hvordan ble jeg kjent med mannen min.... ja skal ikke skrive gubben i dette innlegget siden dette skal være en seriøs innlegg om hvordan jeg traff min mann. Jeg velger å kalle han Pi når jeg skriver fortellingen.

Jeg må spole tilbake til desember 2005 da jeg og Thea hadde flyttet ut fra foreldrene mine. Thea var 3 år gammel før jeg valgte å flytte for oss selv. Tina drev en liten kiosk den tiden, og leiligheten i etasjen over var ledig. Så vi to flyttet og bodde der samtidig som jeg ofte hjalp søsteren min i kiosken. Det ble min tidsfordriv den gang da jeg gikk arbeidsledig mens Thea var i barnehagen. 

Denne kiosken som hun drev var en sånn liten tippekiosk. Litt aviser og smågodt men hovedsaklig var å selge Norsk Tipping. Mange tippe glade som kom innom for å tippe, eller folk som bare kom innom for å kjøpe seg dagens avis. Jeg traff utrolig mange kjekke folk og det var noen stamkunder som alltid kom igjen. De kom og satte seg for en kopp kaffi, mens de studerte oddsen og hva de skulle spille. Og det var akkurat der jeg første gang traff Pi. Jeg hadde ingen anelse hvem han var eller hvilken type mann han var. Jeg husker jeg var veldig beskjedent første gangene han kom innom får å tippe. Jeg turte ikke snakke med han mer enn å si hei skal du tippe. Og takk og ha det. Dette var nærmere julen da han begynte å komme til kiosken. Etterhvert kom vi litt mer i dialog hver gang han kom innom, og jeg fant ut at han jobbet offshore, hadde to barn og var ikke opptatt. 

En kveld satt jeg og lurte fælt på om jeg skulle tørre sende han en sms, for nummeret hadde jeg funnet på navnet hans. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle ta kontakt eller ikke.... Men så ble første melding sendt. Jeg husker ikke hva jeg skrev, men jeg husker at det tok evigheter før jeg fikk svar. Jeg tenkte at nå har jeg tabba meg helt ut med å sende meldingen, siden jeg ikke fikk noe svar lenge etterpå. Men Han svarte! Og det ble da mye tekstmeldinger fram og tilbake selvom det tok utrolig lang tid hver gang han svarte. Og grunnen som han forklarte i sms var han ikke har hatt mobil lenge, og det var sånn trykke mobil. Med taster som du må fysisk trykke for å skrive derfor tok det så lang tid. Han var ikke av den mest teknologiske typen kan jeg trygt fortelle dere. 

Så kom dagen han skulle reise på jobb. Før han dro hadde han sagt til meg - jeg ringer deg! Jeg trodde ikke på at han kom til å ringe. Jeg trodde han bare sa det for å være høflig. Men neida, et par dager etter han dro ut så ringte han meg. Det ble to hele uker med mange telefonsamtaler, og jeg følte som jeg hadde kjent ham i evigheter. Til tross for aldersforskjellen mellom oss, hadde vi en god tone med hverandre. Vi klikket godt. Han var lett å snakke med, han virket så erfaren på livet og jeg følte meg trygg når jeg snakket med ham. Han ga meg en god følelse at han brydde seg om meg og livet mitt som alenemor til Thea. Han var selv alenepappa til to så han forstod meg veldig godt.

To lange uker med mye "bli bedre kjent" var dagen kommet for hjemreisen hans. Det første han gjorde da han kom hjem var å komme på besøk! Jeg husker jeg var drit nervøs for besøket, for det er noe helt annet å snakke i telefonen enn face to face. Jeg var så spent på besøket og spent på hvordan Thea kom til å reagere. Men det gikk kjempefint! Han var utrolig lett å snakke med, behagelig og rolig type. Og første møte hans med min 3 åring gikk som smurt. Jeg kunne se at han var vane med småbarn, han visste akkurat hvordan han skulle gå fram med Thea. Det var ikke vanskelig å se at han har barn selv. Thea godtok Pi uten problemer. Dagene gikk og vi var mye med hverandre. Han fikk hilst på foreldrene mine og vi ble fort et par. Vi ble forelsket.

Så fra første møte desember 2005 har vi holdt sammen til den dag idag. Vi har hatt mye oppturer og nedturer, uenigheter og diskusjoner opp gjennom årene. Men vi har alltid kunne snakket om alt, og gjennom alt det negative eller positiv har vi vært sterk og komt oss forbi alle hindringer i livet. I slutten av 2006 kom også Jonas til verden og vi ble da en familie på seks. Og mai 2008 ga vi hverandre vårt "Ja" med et bryllup etter vietnamesisk tradisjon. Altså ikke kirke bryllup fordi jeg er Buddhist, Og buddhister gifter seg ikke i kirken. Og det var faktisk greit for han fordi han har vært gift før, så han ville følge min tradisjon. 

Nå har vi holdt sammen i tykt og tynt,på godt og vondt i 10 år - og for resten av livet vårt. Sammen er vi sterke og sammen skal vi leve og ha det godt i hverandres selskap.

Sånn traff jeg min mann :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vietnamesiske brudedrakten til brud og brudgom.


#blogg #kjærlighet #giftemål #ekteskap #par #barn #familie #glede #mammarolle  #papparolle #livet

 

"Er jeg sprø eller?"

  • 11.01.2016 - 21:30

God kveld alle mine lesere :)

Første arbeidsdag i ny uke unnagjort og jeg kan nå sette meg ned og ta en velfortjent hvil. Dagene fyker og nå er det bare halvannen uke igjen til gubben kommer hjem. Det skal bli super herlig å få han hjem igjen - alt blir så mye lettere. Jeg er som regel helt skutt etter 12-20 vaktene og har lite energi igjen på kveldene. Og jeg får sjelden gjort så mye de dagene jeg har denne vakten. Heldigvis er Thea og Jonas veldig flinke og ordne seg selv. Jonas har lagt seg for kvelden når jeg kommer hjem fra jobb, mens Thea tutler på nede på rommet sitt. Eneste jeg pleier å måtte gjøre er å rydde på kjøkkenet etter dem.

Som dere ser på bilde ligger jeg bare på sofa og slapper av nå. Men skal snart krype ned i sengen og spille litt på mobilen før jeg skal sove. Og er jeg sprø hvis jeg forteller dere at jeg sover med ulltrøye? JA, sover med ull på fordi det er så kaldt... jeg er ei frysepinne og hater å fryse. Og jeg kan ikke ha ovnen på så mye om natten for da blir det for tørr luft - ikke bra å puste inn sånt om natten. Så beste løsningen for meg er at jeg sover med ull om natten... Er jeg sprø eller? Jeg vet akkurat hva svaret jeg hadde fått av mannen min hvis han leser dette! :D han hadde vært så uenig med meg som han kan bli! ha ha

Hvordan er du kledd når du sover om natten?

#blogg #kulde #vinter #jobb #hverdag #nyuke #godnatt #ull #søvn #frysepinne

"Et valg som endret mitt liv"

  • 09.01.2016 - 11:00

Å få barn er noe av det beste som kan skje i livet.  Men er det noe som en planlegger eller bare hopper man i og lager barn? Det er jo ikke en selvfølge at en blir gravid ved første forsøk. Noen blir gravide før de rekker å knipse, mens andre prøver i lang tid og drømmer om å bli gravide. Hvor fruktbare vi er kan vi ikke vite før vi prøver, og jeg vet flere som opplever denne prosessen tung og vanskelig. Så jeg har full respekt og forståelse for alle som ikke har det lett når det gjelder å få barn.

Jeg hadde ikke planlagt mitt første svangerskap. Jeg var ung og var dum nok til å tro at jeg ikke kunne bli gravid. Derfor brukte jeg ikke prevensjon og det kom den dagen jeg ikke fikk mensen. Jeg kan enda huske jeg stod med testen i hånden som viste klart og tydelig "positiv". Hele verden raste sammen, og en forferdelig redsel for gjennom kroppen. Jeg skalv og var livredd! Tusen tanker og bekymringer strømmet inn og nærmest sprengte hjernen min. Hva skulle jeg gjøre? Jeg var 20 år gammel, akkurat bestått fagprøven og nettopp begynt i en vikariat stilling. Hva søren skulle jeg si til familien?

Den kvelden overnattet jeg hos min daværende bestevenninne. Neste morgen dro jeg hjem til meg selv og fortalte dette til barnefaren. Som jeg ikke hadde nok bekymringer ble ikke nyheten mottatt med glede fra barnefaren. Jeg hadde det vondt og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Det ble sagt mye - fornektelse fra den andre parten. Og da endte jeg med å ta alle avgjørelser selv! Min største frykt var tanken på abort eller beholde..... Jeg visste at nå kommer jeg til å måtte gå gjennom dette alene, uansett hva jeg kom til å velge. Et valg jeg måtte ta alene. Et valg som kom til å bli vanskelig - men noe måtte jeg velge. Jeg tenkte mye på om jeg skulle ta abort eller beholde. Jeg visste at tok jeg abort, kom jeg til å angre resten av livet mitt. Men jeg visste også at beholdt jeg barnet, ville jeg miste mine nærmeste. Og jeg var også redd for at jeg ikke kom til å bli gravid igjen hvis jeg tok abort. Tenk på alle som sliter med å få barn, og der satt jeg og vurderte abort. Jeg ble bare sint på meg hver gang jeg tenkte abort. Til slutt tok jeg mitt livs største avgjørelse noensinne: Beholde. 

Da startet mitt liv som gravid og dette var noe av mine tyngste tid å gå gjennom. Jeg sluttet i vikar jobben jeg hadde fordi jeg hadde ikke krefter til å jobbe. Jeg var så psykisk og fysisk nede mens jeg gikk gravid. Jeg hadde mye morgenkvalme den første tiden. Jeg slet med økonomien da jeg ikke fikk noe støtte fra Nav før etter to måned etter jeg sa opp. Jeg spiste ikke, sov ikke og gikk bare og hadde det vondt. Jeg var helt alene. Jeg husker mitt første legetime for svangerskapskontroll. Jeg var noen uker på vei og fikk undersøkt meg skikkelig. Alt så og hørte bra ut med fosteret, men legen likte ikke at jeg var så tynn. Jeg var tynn og spinkel og veide kun 42 kg - jeg så ikke frisk ut. Legen ba meg strengt tatt å få i meg næring og jeg måtte ta folat tabletter, d-vitaminer, kalsium, fettsyrer, jern og ha en variert kosthold. Det var så mye legen sa til meg... jeg hadde ikke råd til mat en gang! Men merkelig nok så klarte jeg å slite meg gjennom månedene. Alt elendigheten jeg måtte gå gjennom var det en ting som jeg gledet meg til. Ultralyd kontroll.

Å se barnet ditt på en skjerm - inni magen din - det var en opplevelse! Det var en stor glede som spredte seg i hele kroppen min, gleden som skjøv alle mine bekymringer til side. Å se barnet ditt som beveger seg inni magen, høre hjertet slår var så stort at jeg i det øyeblikket hadde ingen negative tanker. I det øyeblikket forelsket jeg meg i dette barnet - mitt barn. Min lille prinsesse


#mammaliv #mammablogg #ultralyd #baby #svangerskap

Etter ultralydtimen følte jeg at livet og svangerskapet ble et hakk bedre. Jeg hadde noe å se fram til. Jeg kunne se lyset klarere og jeg gledet meg til jeg skulle få holde prinsessen inntil brystet. Selvom det fortsatt var psykisk tungt å være alene, hadde jeg alltid den lille gleden innerst inne. Jeg kunne bare ta fram bildene jeg fikk og all bekymringer forsvant. Svangerskapskontrollene gikk bedre og jeg gikk sakte men sikkert opp i vekt. Barnet vokste og jeg kjente bevegelser og spark. Hun var ikke noe rebelsk inni magen min. Jeg elsket den tiden jeg bare lå og kikket på magen min, jeg kunne se og følge bevegelsene på magen. Jeg var blitt virkelig glad i babymagen min. 

Fram til min niende svangerskaps måned begynte det å bli forferdelig tungt for meg. Magen var ikke kjempestor, men stor nok for den lille kroppen min. Jeg hadde bekkenløsning av mild grad heldigvis, men bekymringer for fødselen begynte å komme. Hva og hvordan er en fødsel? Masse bekymringer som bare elsket å plage meg. Da ble enda et valg jeg måtte ta - å flytte hjem igjen til foreldrene mine. Jeg klarte ikke dette alene. Første natten jeg sov hjemme igjen fikk jeg rier på morgenkvisten 30 august 2002. Jeg skjønte ikke helt hva for jeg tenkte ikke på at dette er fødselsrier da det enda var 2 uker til termin. Jeg kavet meg ned på badet og satte meg på do. Jeg trodde jeg hadde vondt i magen, men det fikk jeg ikke til. Smertene varte og stoppet. Jeg hadde ikke lest meg opp skikkelig heller på dette med rier og veer. Så en telefon til sykehuset og da var det bare å dra seg ut og bort med en eneste gang!

Mamma kjørte meg og var med meg en liten stund. Siden fødselen ikke var i gang kjørte mamma hjem igjen. Jeg ble tatt godt vare på av helsepersonellet på fødeavdelingen. Jeg lå på fødestuen og bare ventet. Smertene var bare helt ubeskrivelig! Er det mulig at det kan være så vondt?!!""?? Jordmor var støtt og stadig innom for å sjekke meg. Jeg hadde maskiner på som målte hastigheten på riene og hun sjekket åpningen. Jeg kom inn 8 tiden på morgenen, og riene holdt på i flere timer før vannet gikk. Og da var tiden kommet! Jeg lå i fødesengen og den smerten som spredde seg i underlivet og strålte seg ut på ryggen - var rene døden! Aldri har jeg hatt det så vondt i mitt liv - å presse ut et barn - herregud! Jeg kan ikke huske hvor mye jeg skrek og hylte - stakkars folkene som var der under fødselen. Det var ikke lite folk heller som var der! Jeg hadde sagt ja til legestudenter og jordmorstudenter, så det ble ganske folksomt. Jeg lå der i totalt sjokk av smertene og så sikkert fem seks hoder som stod og hadde øynene sine rettet rett på mitt helligeste åpning! Men det var ikke rom for noe skjems og flauhet - her var det blodig alvor en fødsel på gang for svarte.

Smertene var så grusomt men jeg nektet å få epidural eller noe - de prøvde å gi meg lystgass, men jeg kasta bare opp istedenfor. Jeg tenkte at jeg fikk finne meg i smertene og kjørte på. Underlivet kjentes uansett som den ble revet opp. Pust Tone - husk og pust - press alt du kan nå - stopp og pust - press ..... Jeg skrek og prøvde så godt jeg kunne.... smertene ble bare verre og verre og jeg kjente kroppen ble utslitt. Jeg var tappet for så mye krefter at jeg bare skrek at jeg klarer ikke mer!!! Få en slutt på dette! Midt oppi kom mamma og lillesøster og stod i døråpningen. De spurte meg om jeg ville ha dem inn og jeg glefset bare "NEI". Det var ikke meningen å være surpomp mot dem, men der og da ville jeg bare få slutt på smertene. Og jeg ønsket ikke at lillesøster på 14 år skulle få skrekken i så ung alder. Plutselig fikk jeg med meg at legen og jordmor ble stresset. Ene sprang ut og litt etter kom det enda en ny mann inn og satte seg. Han var full utstyrt og han hadde grønnfarge uniform! Hva nå tenkte jeg.... gjorde jeg ikke nok? Pressa og trykka jeg ikke nok eller? 

Da fortalte de meg at hjerterytmen til barnet sank, og det var stor fare for barnet når det skjedde. De måtte klippe meg nedentil for å hjelpe meg å presse ute barnet.  Jeg kjente jeg ble livredd! Og jeg ville nesten drepe noen da kirurgen rett og slett klippet meg opp! herligheten! Men sikkerheten til barnet stod øverst og jeg følte jeg fikk ekstra krefter en eller annen plass. Krefter som plutselig tok meg og ga meg styrke til å føde dette barnet. Det var som jeg kjempet for livet og ville ikke gi opp. Jeg pustet inn og ut og dreit i alt og pushet - og der! der kom hodet gjennom og mitt barn fikk trekke sitt første åndedrag inn i sitt liv! Og enda et push så kom min lille prinsesse til verden ♥ Å høre henne skrike var mitt tegn at nå kan jeg bare slippe alle muskler i kroppen. Nå kunne jeg endelig slippe taket og synke sammen. Morkaken måtte jeg presse ut også, men da var all smerte ingenting å si mer for meg. Jeg hadde fått prinsessen min inntil brystet mitt - det var alt som betydde noe da. Hva legen gjorde etterpå med meg nedentil var bare et fett. Jeg kjente smertene da morkaken kom ut, da kirurgen sydde igjen der jeg hadde blitt klippet. Alt det kunne ikke ødelegge den gleden og varmen som jeg hadde ved å se på lille nurket som lå der. 

Livet mitt endret seg fra den dagen jeg fødte Thea. Mammalivet begynte for fullt og jeg angret ikke på at jeg beholdt barnet. Jeg trosset alt og valgte det som jeg følte var rett for meg å gjøre. Jeg stod opp for valget jeg tok, og jeg tok ansvar for konsekvensene ved ubeskyttet sex. Så til alle dere der ute i verden - bruk prevensjon alltid! hvis du ikke planlegger å få barn så husk og beskytt deg. Det er en gave å få lage et barn - en gave å bære fram et barn. Men ikke gi blaffen i å beskytte deg om du ikke vil ha barn enda. Remember that ♥





#familie #barn #glede #graviditet #styrke








 



 

 

"En god gjerning"

  • 03.01.2016 - 17:15

Hvis du har følgt og lest bloggen min siden desember, så vet du sikkert at jeg brukte julegaven min til å donere det til et barnehjem i Vietnam. Om du ikke har lest anbefaler jeg å lese innlegget:

 "Som tusen knivstikk i hjertet"

Der skrev jeg om opplevelsen jeg hadde da jeg besøkte barnehjemmet. I dag da jeg åpnet facebook ble jeg møtt med bilder av disse barna igjen. Jeg kjente jeg ble så glad og varm fordi pengene jeg donerte har kommet fram. Tanten min har mottatt pengene fra meg, Tina og mamma. Og fått handlet inn masse og vært og levert og besøkt barnehjemmet i dag. Jeg ble glad men også lei meg fordi jeg ikke har muligheten til å være tilstede der selv. Men å se at pengene jeg donerte går til barnehjemmet, og at de har tatt tid og ordnet levering og besøket for oss - det varmer meg.

Det er en fantastisk god følelse å vite at jeg har gjort en god gjerning :)

Bilde under ser dere min tante helt til venstre og sønnen hennes. Jentene er skolevenninner til han søskenbarnet mitt.

Om du en gang skal reise og besøke mitt hjemland, Vietnam, besøk denne plassen. De trenger all den hjelpen de kan få, og jeg garanterer du vil få en sterk opplevelse.





#blogg #donasjon #godgjerning #januar #varme #glede #barn #forlatt
 

"Spark i ræva!"

  • 29.12.2015 - 01:00

#blogg #tirsdag #hverdag #natt #tanker #søvnløs #trøttitryne 

Ingenting er mer trøttende når du ikke får sove.

Jeg legger meg tidlig nok i senga fordi jeg tenker at da skal jeg klare sove til en normal tid. Men neida, jeg ligger våken! Og på toppen av det har jeg en kjekke mann som snorker. Ikke tro jeg er voldige nå, men jeg er nødt å sparke ham i ræva! Det høres som jeg er DEN mannemishandleren, men det er eneste måte han da stopper snorkingen. Han stopper for en liten stund så er det på igjen. Nytt spark og så bomstille! Awww herlig :) håper han går på lydløs nå slik at jeg slipper å ligge her og føle meg som den voldelige konen.

 

"Årets beste juleshow"

  • 18.12.2015 - 16:00

Latter forlenger livet - det er søren meg sant og!

Som dere sikkert vet var jeg på Dagfinn Lyngbø show i går med gubben. Vi fikk julemiddag servert to ganger på Naustet Spiseri. Gud hvor mett jeg ble av den gode maten!!! Jeg så rett og slett høygravid ut i kjolen jeg hadde på meg! Var redd alle skulle se den bulende magen, så jeg gikk og holdt pusten til vi satte oss for å se showet he he he.

Showet var rett og slett forrykende bra fra start til slutt. Jeg har vært på stand up show av Marit Voldsæther to ganger før, men aldri vært og sett på Dagfinn Lyngbø før i går. Jeg har hørt utrolig mye bra om hans show, og i går fikk jeg virkelig oppleve ham live på scenen i Haugesund by. Jeg har fått med meg at han skal ha show i Bergen neste år, og det skal jeg hvertfall prøve å få billetter til. Jeg og gubben satt og lo så vi rista, og jeg kjente tårene nesten trilla pga. det var sykt morsomt. 

Jeg og gubben hadde en utrolig kjekke kveld sammen. Og jeg må også si takk for alle som ville klikke inn og lese innlegget av oss i går. Viktig å kunne gjøre noe slik sammen en gang inni blant så lenge vi har muligheten. Det var bare godt å få en skikkelig latterkveld før julerushet begynner for fullt i jobben. 

Har forresten også kommet meg på BLOGLOVIN følg meg der også :)

Et selfie bilde må jeg bare få lov å ha med i dette innlegget - jeg kjenner jeg enda sitter og smiler med meg selv - selvom showet var i går he he he


#juleshow #blogg #latter #lykkelig #selfie #mobilbilde

 

Tone V.

Heisann :) Jeg er ei glad og smilende jente som kommer opprinnelig fra Vietnam. Jeg blogger om forskjellige ting som faller meg inn :) Følg meg så følger jeg deg ;) Om du vil ta kontakt kan du sende meg en epost: tone.vinningland@haugnett.no

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no