Tone Vuong Vinningland | En blogg om alt og ingenting

Sometimes I just wanna give up

  • 27.08.2016 - 15:35


#tanker #følelser #personlig

Jeg tok dette bildet og det fikk meg til å tenke på forskjellige ting her i livet. Hvorfor ting har skjedd og hvordan ting har blitt gjennom tidene. Er jeg blitt voksen? Er jeg blitt sterkere? Klarer jeg å la fortid være fortid og bygge min fremtid? Eller har jeg låst meg fast som en hengelås og kastet nøkkelen vekk?

Jeg føler ofte at jeg ikke klarer å være sterk nok. Stadig føler jeg meg usikker på meg selv, at jeg ikke er god nok for andre. Jeg føler jeg stadig jobber med meg selv for å bli en person som kan være sterk. Være sterk på å kunne si nok er nok, eller sterk nok til å tørre å si at jeg syns enkelte ting ikke er greit. Men jeg tør ikke...... jeg føler jeg alltid mislykkes. Jeg tør ikke å si i fra fordi jeg er redd for å såre andre, redd for å lage bråk eller få bråk. Jeg tar heller alt innpå meg istedenfor.... jeg lar alt gå innpå meg ..... noe som igjen går utover min egen selvfølelse og troen på meg selv. 

Det er veldig slitsomt å måtte deale med min egen usikkerhet. En del er fordi jeg av person er bare naturlig slik, jeg vil bare andre godt. Om jeg har begått tabber tidligere så prøver jeg hele tiden å gjør det jeg kan for å bøte på sårene jeg har forårsaket rundt meg. Men av og til så innhenter fuckings fortiden deg utenat du minst aner det. Og da er det lett å falle rett ned i kjelleren igjen. Kan ikke fortid forbli fortid? Alle er vel ikke perfekt. Alle kan vel gjør småe og store tabber - hvorfor kan ikke jeg få leve livet med nåtiden og fremtiden i fred?

Det er mye som skjer rundt meg, og det er mye som svirrer i hodet mitt. Jeg har mye å tenke på og mye å ta ansvar for i livet. Jeg har en familie å ta vare på, jeg har en jobb som krever min fulle konsentrasjon fordi jeg har et ansvar der. Men jeg føler jeg ikke strekker til alt - jeg er alltid så redd jeg ikke skal klare å være god nok for alle. Det er ikke fysisk tungt sånt sett fordi fysisk kan jeg gjør noe med som trening. Men når det gå på det psykiske så er det ikke lett. For meg som ikke er flink til å si eller skrive slik at folk kan forstå meg uten å misforstå meg.... 

Jeg er STA - det vet jeg at jeg er. Og jeg PRØVER alltid hardt å oppnå målene mine og gjøre alle til lags. Jeg er livredd å gjør feil.... livredd for at folk skal bli sinte på meg eller kjefte på meg. Hele mitt liv har jeg alltid vært redd for å si nei, redd for å si imot noen, redd for å si min mening. Fordi jeg aldri har vært vane med at jeg er verdig noe, jeg er mer vokst opp med å nikke og gjør som jeg får beskjed om. Jeg må bare gjøre som jeg får beskjed om, fordi mine følelser og tanker er verdt null. Men er det da rett at andre skal utnytte meg pga. dette?

Av og til vil jeg bare gi opp alt! Drite i alt og bare gi FAEN i alt. Jeg sier ikke at jeg er perfekt, det eneste jeg ønsker er at folk skal forstå at jeg ikke er laget av jern. Jeg har følelser jeg også, og jeg prøver bare å være god nok for alle. Jeg prøver å være en bedre person som jeg skrev. Jeg skal selvfølgelig ikke forandre meg til noe jeg ikke er. Men jeg vil bare at folk rundt meg skal forstå at jeg faktisk er ganske sårbar og. At jeg ikke alltid klarer å vise og la folk vite at jeg er lei meg eller at det er ting som virkelig plager meg.....

The perfect lunch

  • 10.08.2016 - 18:30



Lille lørdagen min har vært utrolig gøy. Jeg har vært ute med mamma og søskenbarn med barna og vi har kost oss på Sabi Sushi. Sushi er favorittmaten min og vi bestilte også en ostekake og sjokoladekake til dessert.



Tempura frityrstekt scampi



#sushi #dessert #kos #familie #lunch

WHY

  • 07.08.2016 - 10:35

Ja! Hvorfor er det slik at enkelte ikke kan innse at en tar feil eller kan innrømme at en har feil? Er det så vanskelig å lytte til hva andre har å si? Er det umulig å kunne åpne sitt hjerte for å lytte til hvordan ting ble som det ble? Noen ganger lurer jeg virkelig på hvorfor jeg gidder å bry meg i det hele tatt om mennesker som ikke vil være en del av livet mitt.

Jeg har sagt at jeg ikke bryr meg, jeg vil ikke bruke tid på ting som ikke gir meg noe mening. Men klarer jeg virkelig å snu ryggen til det faktum at disse tingene faktisk plager meg? Jeg prøver ikke å forandre på noen og jeg prøver ikke å tvinge noen til noe. Men hvordan kan du forandre mennesker som ikke kan se sine feil i handlingene sine? Jeg kan hvertfall ikke det! Jeg har selv gjort mye fanterskap og dumme avgjørelser i livet som har kostet meg dyrt. Ikke kostet meg dyrt i form av pengetap, men kostet meg at jeg har "mistet" noen som står meg nært.

Alle kan gjør dumme ting og jeg er ikke perfekt på noe som helst måte. Jeg er bare en helt vanlig person som vet hva jeg har gått gjennom. Jeg har tatt lærdom i alt som har skjedd og lært utrolig mye om meg selv og andre. Lært at jeg kan reise meg opp igjen etter stygge fall, lært at jeg er elsket og har flotte mennesker rundt meg. Kanskje jeg er super heldig som har gode mennesker rundt meg, mennesker som kan tilgi meg, mennesker som gir meg en ny sjans i livet. Fordi de er glad i meg og fordi de vet jeg har forandret meg.

Det å "miste" noen nært er noe jeg bare må akseptere uansett hvor vondt det er. Jeg lyger bare til meg selv når jeg forteller andre at jeg ikke bryr meg mer. Jeg vil ikke bry meg da enkelte ikke vil ha noe med meg, men innerst inne for meg så ser jeg fortsatt de enkelte som nært for meg. Jeg kommer alltid til å ha dem i mitt hjerte uansett selvom jeg vet dem aldri vil forandre seg. Alle har sitt eget liv å leve og jeg akter selvfølgelig å leve mitt liv.

Jeg innser mine feilgrep i livet og jeg har innrømmet for meg selv og alle hvor dum jeg har vært. Men alt er ikke bare min feil og det er andre inni bildet som har påvirket situasjonene. Jeg har hvertfall vært ærlig med meg selv og innsett hvor dumt det var av meg, innsett hvordan min oppførsel var mot andre. Jeg har forandret meg og vokst mye gjennom de siste årene. Klarer ikke andre å se det eller åpne sitt hjerte så er det ikke noe jeg kan for dessverre 😔.

Jeg er fortsatt i live!

  • 06.08.2016 - 12:15



Hei alle sammen ☺️

Jeg vet det er lenge siden jeg har blogget her på denne bloggen, og meningen var jo at jeg skulle slutte av helt her. Men jeg må innrømme at jeg savner dere som er her på blogg.no. Og det er grunnen jeg ikke klarer å kvitte meg med denne bloggen. Det er her jeg begynte å blogge først og det er her jeg først ble kjent med nye medbloggere. Jeg kommer ikke til å blogge her fast men jeg skal oppdatere dere litt om hva som har skjedd for dere som ikke leser Nouw bloggen min. Jeg trives der på Nouw men jeg savner klart dere som er her ❤️.

Ukene mine i det siste etter ferien har gått i ett! Det har vært full jobbing og full Pokemon jakt med ungene i fritiden. Jeg har vært med familien min når jeg har frihelger eller fridager. Ungene har jo enda ferie så jeg får mye tid med dem når jeg ikke jobber. Gubben er nå reist på jobb så jeg er alene med dem nå i to uker. Storesøster har ferie og er hjemme så de har fått vært mye med søster på Pokemon jakt med Minien (bilen). Og i dag har de faktisk tatt Minien og kjørt til Stavanger på dagstur sammen. Noe jeg syns er super koselig at de er på biltur igjen - de hadde jo det knallgøy da vi var på bilferie og de kjørte en bil sammen. 

I dag har jeg arbeidshelg så jeg skal straks ordne meg for stengevakt. Når jeg er ferdig i kveld kan jeg ta en liten minihelg til mandag formiddag, da er det jobb igjen. I morgen skal jeg og ungene ta en tur opp og besøke foreldrene mine. Jeg ønsker alle dere en flott lørdag og GOD HELG 😍.

 

Tone V.

Heisann :) Jeg er ei glad og smilende jente som kommer opprinnelig fra Vietnam. Jeg blogger om forskjellige ting som faller meg inn :) Følg meg så følger jeg deg ;) Om du vil ta kontakt kan du sende meg en epost: tone.vinningland@haugnett.no

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no