Tone Vuong Vinningland | En blogg om alt og ingenting

Livet går videre uansett

  • 06.02.2017 kl.11:00



Fredag 3.2.17 kl. 22:35:
Først vil jeg bare gi dere beskjed at jeg tar en liten pause fra bloggen. Dette for å samle tankene og følelsene mine om enkelte ting som har skjedd. Jeg kan ikke gå i detaljer eller skrive om det. Jeg vet bare med meg selv at det er enkelte ting som blir sagt som har gått innpå meg. Og jeg trenger tid å fordøye alt.... det er mye gamle følelser og tanker som har kommet tilbake. Bekymringer, frykt og nervøsitet overfor visse hendelser og opplevelser. Både på godt og vondt. Jeg vet bare ikke lengre hva jeg skal gjøre. Jeg er ikke sterk som jeg trodde. Jeg prøver jo bare å gjøre så godt jeg kan med alt. Men nå er alt bare svart for meg. Bånnen er nådd og jeg har havnet i zombie tilstand. Så ja jeg kommer tilbake men akkurat nå trenger jeg bare å stenge meg inn i min egen verden.



Mandag 6.2.17 kl. 01:35:
Det er nå midt på natten og jeg ligger våken mens jeg hører at mannen min sover tungt. Jeg burde sove slik at jeg er opplagt og uthvilt for en ny dag, en ny uke. Men jeg har ikke helt 100 % ro i kroppen. Jeg skrev på fredag at jeg ville ta en liten bloggpause for å samle tankene. To dager uten blogging eller Facebook. Jeg har ikke orket å tenke på bloggen fordi jeg ikke kan skrive konkret hva som er i veien. Tankene og følelsene har vært rare, og det har gått opp og ned. Jeg prøver enda å fordøye ting som har skjedd, ting som har blitt sagt. Innerst inne er jeg redd. Ikke redd direkte mot noen eller noe, men redd for å feile. Redd jeg ikke klarer å nå opp til det som forventes av meg, av meg selv og andre. 
Jeg vil være sterk ..... men er tydeligvis ikke sterk nok..... jeg trenger å få bekreftelse på at det vil ordne seg. Jeg kan takle å være under press og aksepterer å få de tilbakemeldinger jeg fortjener å få. Men jeg er dessverre veldig følsom og sårbar. Jeg tar alt innpå meg og jeg tør ikke å forsvare meg mot ting. Jeg har ikke så mye jeg skulle ha sagt liksom. Jeg føler at alt jeg sier ikke betyr noe uansett, og jeg føler alt er min feil. 
Barndommen min, oppveksten min og alle opp/ nedturene jeg har hatt i mitt liv er preget av hvordan jeg er blitt. Selvtilliten og selvbildet mitt har jeg ikke hatt siden jeg var liten. Selvom det ikke vises fordi jeg holder masken, betyr ikke at jeg er følelsesløs. Jeg kan bli skuffet, lei meg eller såret og mange ganger vil jeg bare gi opp. Det var en periode i livet mitt der jeg bare ville gi opp alt! Jeg ønsket rett og slett ikke leve mer. Alt var bare et rot. Alt var kaotisk. Eneste jeg tenkte på som en løsning til smertene var å ta selvmord. Jeg var alene. Jeg tenkte tusen scenarier i hodet mitt hvordan jeg skulle gjøre det. Jeg ville så sårt få en slutt på alt, for det gjorde så vondt. Følelsen jeg hadde fordi jeg visste jeg hadde skuffet folk rundt meg, fordi jeg ikke klarte å være den folk ville jeg skulle være. 
Men jeg akter ikke igjen å la slike ting dra meg ned. Livet er ikke alltid like lett og det vil alltid være et eller annet som skjer. Jeg har mange ganger hatt det slik, altså føle at jeg igjen har truffet havets bunn. Og jeg må igjen bygge meg opp. Det positive med slike fall er at jeg lærer noe for hver gang. Det er en kamp jeg må klare å gå selv. En kamp for å komme meg opp igjen. For jeg vet å gi opp er ikke løsningen på hvordan jeg har det. Jeg skal klare meg gjennom dette om det så er at jeg trenger tid. Tid og familie er min bestevenn i slike vanskelige tider. Jeg er utrolig glad for å ha familie og venner rundt meg som bryr seg om meg. Å vite at dem er her for meg gir meg styrke til å gå videre ❤️. 

Pr. dags dato:
Alt dette har skjedd i det siste som jeg har skrevet på Nouw bloggen, men jeg vil la dere vite hva som har skjedd også, dere som jeg har her på blogg.no ❤️. Jeg er bedre i dag og jeg har bestemt meg for å legge alt bak meg. Jeg kan ikke tillate meg å være på bunnen lenge, jeg skal opp og være den blide og glade jenta jeg pleier å være ☺️. Livet går videre uansett ..........

 

4 Kommentarer

Victoria Larsen

06.02.2017 kl. 12:31
Jeg håper du blir bedre snart.. Ting skjer, men livet må gå videre som du sier! Klem!

Vera Lynn

06.02.2017 kl. 14:20
Ta den tiden du trenger, og føler du for en pause så burde du kanskje ta det. Jeg vet jo ikke hva som har skjedd, men det å presse seg seg selv når man ikke har det helt godt vet jeg av erfaring er en dårlig kombo. Varme klemmer ❤

dvergpinschere i mitt hjerte

06.02.2017 kl. 17:29
Ja livet går videre..så det beste er å finne en måte å takle det på..som ikke går utover deg selv!! Så det høres lurt ut å legge det bak seg, og se fremover!! Det er dit du skal...ikke bakover...:-) Tenker på deg! klem fra meg!

frodith

06.02.2017 kl. 18:51
Stå på Tone .-) Man kan ikke gi opp, å stenge seg inne hjelper deg ikke. Snakk med de du trenger for å komme deg videre, og bruk bloggen til å kose deg på i stedet for :-) klem <3

Skriv en ny kommentar

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits